Sex og silkekjoler – om edderkoppers spinnville liv

Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson. Foto: Shutterstock

shutterstock_328318223Visste du at Dronning Viktoria i 1876 fikk overbrakt en kjole fra den kinesiske keiseren, møysommelig vevd sammen av edderkoppspinn? At fiskeedderkopp-hannen dør av selve sexakten, og blir spist av sin utkårede – som da får et siste proteinboost før egglegging? Eller at man i USA har avlet fram 30 geiter med edderkoppspinnmelk i juret?

Det er høst – tiden da husedderkoppen trekker inn, og vi pynter huset med syntetisk spinn og plastedderkopper i tekoppstørrelse til Halloween. Men hvor mye vet du egentlig om disse fantastiske skapningene?

Aller først, edderkopper er ikke insekter. De tilhører gruppen edderkoppdyr, Arachnida, oppkalt etter det som ifølge gresk mytologi ble den aller første edderkoppen: Den dyktige veversken Arachne. Hun utfordret selveste Athene, gudinnen for krig og visdom, i vevkamp, og straffen for slikt hovmod var å bli omskapt til en edderkopp.

Arachne var jammen litt av en stammor. I dag teller vi mer enn 45 000 arter av edderkopper, om lag 630 av dem finnes i Norge. Det finnes edderkopper i ørkenen som kan klare seg ett år uten mat eller vann. Det finnes edderkopper i ferskvann som spinner seg en ‘dykkerklokke’ som de lever i hele livet. Det finnes edderkopper på 6000 meter over havet i Himalaya, og det finnes edderkopper som kan seile på havet. Til og med i verdenrommet finnes det edderkopper…

Og fortsatt er det damene som er sjefen i edderkoppverden. Hunnen er ofte større enn hannen, og det skjer ikke så sjelden at hun mistolker hans frieri og tror han er middagsmat.

Hos den amerikanske fiskeedderkoppen dør hannen faktisk av seg selv, etter at parringsorganet sprekker idet han overfører sine spermier (eller, på tørt forskerspråk: “We observed that mating results in obligate male death and genital mutilation“…). Og så blir han spist – for barnas skyld. For selv om hans utkårede er ei dundre med vekt 14 ganger hans egen, er hans lille kropp som en nyttig proteinbar – for litt ekstra næring kommer godt med når man skal lage hundrevis av edderkoppegg. Det er vist at varianter av slik ‘seksuell kannibalisme’ faktisk øker hann-edderkoppens sjanse for å få videreført sine gener.

Vi mennesker har forsøkt å avlure edderkoppen dens hemmeligheter i århundrer. Ikke minst har edderkopp-silken vært gjenstand for mye oppmerksomhet, helt siden 1700-tallets tålmodighetsprøve med å lage dronningkjole av spinnet.

Edderkoppsilke har nemlig fantastiske egenskaper. I forhold til vekt er den seks ganger sterkere enn stål, men samtidig svært elastisk. Det er det som gjør at en tung flue som braser inn i et nett, ikke bare går tvers igjennom. I stedet gir nettet etter, litt som en bremsevaier som brukes når jagerfly lander på et hangarskip. Et tynt stoff av edderkoppsilke kan dermed stanse et flygende prosjektil – en egenskap som kan gi svært lette skuddsikre vester, superabsorberende hjelmer og en ny type airbag i biler.

Forsøk har vist at det er mulig å høste om lag 100 meter silke fra én edderkopp, men om man ønsker å oppskalere, begynner trøbbelet. I motsetning til fete, slappe silkeormlarver som ikke tenker på annet enn å spise blader fra morbær-treet og spinne sin råsilke, er edderkoppene rovdyr, og de tar ikke fem øre for å spise hverandre. Derfor er det ikke så lett å holde dem i fangenskap med tanke på storskala silkeproduksjon.

Nylig ble bragden fra 1700-tallet gjentatt. En vakker gul silkekjole, vevd av spinnet fra gylne hjulspinnere fra Madagaskar, satte publikumsrekord da den nylig ble stilt ut i London. Ikke så rart, for plagget er noe helt spesielt. Det krevde fire års arbeid. Hver morgen samlet 80 arbeidere inn nye edderkopper. De ble festet til en liten hånddrevet maskin, ‘melket’ for silke og sluppet fri igjen til kvelden. Intet mindre enn 1.2 millioner edderkopper måtte til.

At dette ikke er holdbart for industriproduksjon, er lett å forstå. Derfor tenker man nå i nye baner.

I 2002 så de første ‘edderkoppgeitene’ dagens lys. Ved hjelp av genteknologi flyttet forskere ‘spinne-gener’ fra edderkopper over i en geit, slik at geitemelka inneholder proteiner som inngår i silkeproduksjonen. Det funker for så vidt, men edderkoppene har nå engang hatt 400 millioner år på å perfeksjonere sin silke. Tross stor forskningsinnsats på biosilke er vi mennesker ennå langt unna kommersiell produksjon.

Naturen, og edderkoppene med den, har ennå mange hemmeligheter i behold.

shutterstock_66054082

Share on Facebook54Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *