Nå er alle laksens gener kartlagt. Dermed er mulighetene til å sikre bærekraftig oppdrett og villaksforvaltning bare ett museklikk unna.
Arbeidet med å kartlegge og systematisere laksens arvemateriale (genom) har tatt nesten 10 år. Nå er arbeidet ferdig og publisert i det prestisjetunge forskningstidsskriftet Nature. Og den utvalgte laksen, som ble gitt navnet ’Sally’, har fått alle sine genetiske hemmeligheter brettet ut på internett.
Sally’s digitale arvemateriale har faktisk omtrent like god kvalitet som det menneskelige genom. Dette gjør at alt ligger til rette for å effektiv bruk moderne genetikk til videreutvikling av norsk lakseoppdrett og samtidig sikre god forvaltning av villaksen.
Ikke minst har Sally gitt oss helt ny forståelse av laksens evolusjonshistorie.
En mutant
For 80 millioner år siden ble det født en helt spesiell mutant som skulle vise seg å bli opphavet til alle dagens laksefisker. Denne mutanten hadde dobbelt sett arvemateriale –istedenfor 25 kromosomer hadde den 50! Og nå, 80 millioner år senere, viser våre analyser av Sally at ca 50 prosent av laksens gener fortsatt finnes i to kopier.
Ved å studere funksjonen til disse ekstrakopiene har vi vist at mange av ekstrakopiene har fått nye funksjoner. Mange har spekulert i om noen av laksens spesielle egenskaper har med dissse ekstra genkopiene å gjøre, som for eksempel laksens røde kjøttfarge eller evnen til å både kunne leve i fersk og saltvann (anadromi).
Dette er spennende hypoteser vi nå kan forske videre på.
Raskere og bedre avl
Norge har nå foredlet laks til lakseoppdrett i 45 år, men jobben er på ingen måte ferdig.
Foredling er en kontinuerlig prosess fordi fisken som vokser raskest og er mest resistent mot sykdommer i dag ikke nødvendigvis har de samme egenskapene under nye miljøforhold, sjøtemperaturer, eller dersom fôret som brukes blir endret.
En aktuell suksesshistorie i norsk lakseindustri er resistens mot IPN-viruset. Viruset var et stort problem i norsk lakseoppdrett og hadde dødelighet på 90 prosetn. Det påførte oppdrettsnæringen store kostnader. Løsning på problemet kom ikke før forskere i AquaGen hadde tilgang til genomsekvensen til laksen.
Med denne klarte forskerne å identifisere ett eneste gen, epithelial cadherin (cdh1), som ansvarlig for at noen fisk er resistente mens andre dør under IPN-utbrudd. Ved nærmere studier viste Cdh1-genet seg å være viktig for om viruspartikler klarte å komme seg inn i laksens celler.
I dag brukes gentester for IPN-resistens til å velge ut fisk som kan brukes til videre foredling. Den nye gentesten har redusert antall IPN-påvisninger med 90 prosent og dermed spart norsk lakseoppdrett for milliarder av kroner.
Bevare nasjonalskatten
I tillegg til laksegenomets betydning for oppdrettsnæringen, vil denne ressursen også være viktig i forvaltning og bevaring av vår nasjonalskatt – villaksen.
I to nye, store prosjekter, Aqua Genome Project og QuantEscape, brukes laksegenomsekvensen til å kartlegge genetisk variasjon i norske lakseelver. Gjennom dette arbeidet kan forskerne med stor presisjon for første gang måle med stor nøyaktighet hvilken effekt rømt oppdrettslaks har på villaksens genetikk og identifisere eventuelle negative effekter.
Dette er svært viktig informasjon for å kunne sikre bærekraftig sameksistens mellom oppdrettsnæring og villaks.
Oppdrettsnæringen kan komme til å ta over som en av Norges økonomiske pilarer etter oljeeventyret. Nå er i hvert fall den genetiske verktøykassen på plass.