I går var vi glade og stolte vinnere av Hjernekraftprisen 2014 – en pris som Forskerforbundet deler ut for å øke forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av forskning og kunnskap. Vårt bidrag var en tekst om samspillet mellom småkryp og sopp – skogens fantastiske ryddemannskap. Vi skrev om alt det morsomme vi jobber med i faggruppen, og hvorfor dette er så viktig at flere burde kjenne til det. «Billebonanza» kalte vi teksten. Juryen mente at «Billebonanza» belyste viktigheten av naturens små og store samspill på en levende, morsom og god måte. Og det er jo akkurat det vi vil, spre glede og kunnskap om insekter og deres betydning.
Hjernekraft ja – hvordan står det nå egentlig til med insektenes hjernekraft? Ikke allverdens å skryte av, kanskje. Men selv om insekter er små, så har de faktisk en hjerne. Store deler av denne hjernen er koblet til sanseinntrykk fra øyne og antenner; syn og lukt forteller insektene hvor de er og hva som skjer. Men noen er smartere enn andre.
Hvem ville du forventet hadde den største hjernen? Stikkmyggen som finner blodet ditt uansett hvor mye du forsøker å dekke deg til? Eller snyltevepsen som angriper bladlusa på hagens roser? Det er ikke noe tvil, det er dem som lever sammen i store grupper. Det er maurene, honningbiene og termittene for å nevne noen. De fordeler arbeidsoppgaver, deler erfaringer og «snakker sammen» på avansert vis. Det krever tankekraft. Ikke som oss kanskje, men imponerende nok. For å sitere Charles Darwin: “the brain of an ant is one of the most marvellous atoms of matter in the world, perhaps more so than the brain of man.”
Og det er en ting til – insektene kan faktisk overleve i flere dager uten hode, og dermed uten hjerne. Ikke de «lyseste» øyeblikk i et insektliv, men allikevel – en bragd vi ikke kan kopiere.
Vil du lese mer om insekters intelligens, kan du se her
