Det fins så mange vårtegn. Hestehov, snøklokker, hvitveis, blåveis. Brunt gress, grus på asfalten, støv over alt. Og fuglelopper. Mange fuglelopper. Hvert år blir et stort antall mennesker bitt. Hjemme hos oss er risikoen blitt betydelig økt i år– vi har nemlig fått oss katt. Katten lusker rundt i busker og kratt – i nær kontakt med fjorårets fuglereir. Så hopper den inn gjennom katteluka og strekker seg ut på senga. Mykt og godt skal det være. Men katten er ikke lenger alene. Med seg i pelsen har den blindpassasjerer. Vårtørste fuglelopper på jakt etter blod.
I husstanden vår har vi har allerede klødd noen uker. Ett bitt her og ett bitt der, og i dag startet jakten på loppene. Kunne vi finne noen? De er små, svarte og bare få millimeter lange. Og de kan hoppe. Vi klarte det! Etter bare 10 minutters jakt fant vi den første – skjult under en pute ved siden av kattas favorittliggeplass. Loppa hoppet, men jeg var raskest og vips lå det lille insektet på et lite glass, avstengt fra all verdens fristende blodkilder. Det var over for loppa, og vi fikk tatt en titt på denne rare skapningen: sideflat, og med kraftige hoppebein.
For loppas del er huset et blindspor. Den skal jo suge blod for å kunne legge egg i fuglereir. Og fuglereir er det dårlig med inne i hus. Loppebarna lever et helt annet liv enn de voksne, og ser også helt annerledes ut. De er hårete og langstrakte og gomler på diverse organisk materiale som finnes i fuglereir. Inkludert avføringen til voksne lopper. Snadder! Etter hvert lager de en kokong som de forpupper seg i. Den voksne loppa er ferdig utviklet på høsten, men møter vinteren inne i kokongskallet. Så kommer våren, med gode, varme dager. Loppene våkner av vinterdvalen, tar seg ut av kokongen og vil ha blod. Men akk! – fuglene er fortsatt på vinterferie! Kanskje så langt syd som i Afrika. Da er det bare å «ta hoppebeina fatt» og lete etter andre blodkilder. Katter, hunder og mennesker er noen muligheter. Når katta drar loppene inn i hus kan det bli et blodmåltid eller to, men så er det jamt slutt. Ingen steder å legge egg og ingen steder for larver å vokse opp. Så vårt blodoffer er derfor helt forgjeves. Akkurat det er litt irriterende, selv for en som digger insekter…
Alle bilder er hentet fra Shutterstock
