Under trærne i skogen ligger stokker, kvister og (snuble)pinner i alle størrelser. Noen lukter fortsatt kvae og vi blir klissete på hendene når vi flytter dem, andre er myke og i ferd med å smuldre opp. Hadde vi fulgt en enslig pinne over tid ville det fort tatt ett tiår før den var helt forsvunnet. Næringen, eller maten, som et tre en gang sugde til seg fra jorda og omdannet til ved, vender tilbake og kan suges opp av nye trær. Men hvem er skogens ryddekorps? Er dette en dugnad som inkluderer hele nabolaget av ulike livsformer, eller er det noen få som gjør jobben helt alene?
Skulle vi sjekket hvem som ryddet opp i huset vårt hadde en rundspørring vært nok. Mistenkte vi løgn og unnasluntring kunne vi stilt noen kontroll-spørsmål eller til nød satt opp kameraer for å finne ut sannheten.
Men skogens ryddekorps snakker ikke vårt språk. Og de er for små til å fanges opp av et kamera. Så her må vi bruke andre metoder. Her må det eksperimenter til. Forrige uke var vi ute i skogen i Østmarka og startet nettopp et slikt eksperiment. Målet er å identifisere skogbunnens pinne-ryddekorps.
Pinner i telt
Prinsippet er som følger: vi legger ut pinner som ser helt like ut. Deretter lar vi forskjellige ryddekorps jobbe og til slutt sammenligner vi resultatene. I praksis slo vi opp en teltleir for et utvalg av pinner. Telt så tette at bare de aller minste ryddehjelperne, nemlig sopp og bakterier, slipper inn. Så la vi ut pinner utenfor teltene. Disse er tilgjengelig for alle viktige ryddere, det vil si både insekter, sopp og bakterier. For å være sikkert på at ikke forholdene i teltene bestemmer hele utfallet av oppryddingen har vi også telt som er «stormskadet», det vil si telt med store hull i duken. De teltene stanser ingen, men her er det like fuktig og klamt som i de komplette teltene. Vi håper naturligvis at livet i telt ikke er avgjørende, for det er ikke det vi vil studere. Det er betydningen av ulike ryddekorps vil vil finne ut av.
Vennskapsleire i hele verden
I uka som gikk har vi har saget opp smågraner, osp og bjørk i jakten på «like pinner» av hvert treslag. Det tok sin tid, men nå ligger pinnene sirlig ved siden av hverandre og venter på de ulike ryddekorpsene. Trodde du dette var en enslig teltleir for norske pinner? Neida, dette er mye større enn som så. Det finnes vennskapsleire på ikke mindre enn 49 andre steder i verden. I Afrika, Sør-Amerika, Asia og Oseania, gjør andre forskere nøyaktig det samme – i beste dugnadsånd. Målet er å få svar på betydningen av insekter, og spesielt biller og termitter, for ryddingen av pinner på skogbunnen. Med alle disse teltleirene kan vi også finne ut hvorvidt samarbeidet mellom insekter, sopp og bakterier, varierer rundt om i verden.
Hva skjer videre?
Om akkurat ett år skal vi igjen ut for å sjekke pinnene våre og se hva som har skjedd. Hvor mye vekt har de mistet? Er det spor etter insektgnag på dem? Høsten etterpå, skal vi ut og sjekke for siste gang og sluttføre målingene. Så samles resultatene fra alle de 50 stedene og sammenlignes av tyske forskere som styrer det hele. Det tar tid å forstå hva eksperimentet forteller oss, men vi lover å rapportere når svarene foreligger.
Kanskje kommer akkurat du til å treffe på dette kunstverket av et eksperiment et sted i Østmarka i sommer. I tilfelle håper vi at du ser og undrer, men ikke ødelegger. Tenk på at 90% av all plantemateriale på land ender på jordbunnen. Og noen må gjøre jobben med å få alle stoffene tilbake i sirkulasjon. Dette vet vi en del om, men det er masse igjen å lære. Særlig vet vi lite om betydningen av samarbeid og de ryddetjenestene vi tar for gitt. Med de globale endringene vi står ovenfor er dette en kunnskap vi bør skaffe oss. Og dette eksperimentet bringer oss litt videre.
Permalink