Hvorfor er verden grønn? Finn det ut selv med et larveeksperiment!

Tekst og foto: Rannveig M. Jacobsen

Larvebilde 1
Feltkurslærer Cecilie Notø står klar med sommerfuglhåven, men alt hun ser er grønne planter..

Det er sommer, og alt er grønt. De første bjørkebladene har for lengst sprunget ut og gresset fosser opp av bakken. Alle disse plantene – det må jo være en eneste stor fest for plantespisende dyr? Allikevel er verden ganske så grønn. Hvorfor går ikke plantespiserne amok i dette matfatet?

Du har kanskje allerede mistenkt at plantespisere foretrekker noen planter fremfor andre (det gjør vi jo også selv). Men dette kan du faktisk teste selv! Det gjorde jeg og studentene mine på feltkurs i zoologi. Vi satte opp et eksperiment for å teste matpreferansene til en plantespisende insektart. Når man skal sette opp et eksperiment må man tenke praktisk. Vi valgte å jobbe med larver – de oppfører seg nemlig tilnærmet naturlig selv i fangenskap. Så det du trenger til eksperimentet er;

  • Mange larver av samme art
  • Mange beholdere til å putte en og en larve i (husk luftehull)
  • Friske, uskadde blader av ulike plantearter

Vi fant mange larver av heggspinnmøll, så da visste vi jo at den naturlige vertsplanten deres er hegg. Derfor ville vi sjekke om larvene også spiser plomme, som er nært beslektet med hegg, eller eple, som er en fjernere slektning. Eksperimentet ble derfor som følger;

  1. Fem larver i hver sin beholder med hvert sitt heggblad
  2. Fem larver i hver sin beholder med hvert sitt plommeblad
  3. Fem larver i hver sin beholder med hvert sitt epleblad

1 (hegg), 2 (plomme) og 3 (eple) kalles ulike behandlinger, som altså blir gjentatt fem ganger hver for å gjøre resultatet sikrere. Flere gjentak av samme behandling gjør at resultatet ikke avhenger av dagsformen til en enkelt larve. I tillegg hadde vi nok larver til et lite eksperiment til;

  1. Et blad av hegg og et av plomme + larve
  2. Et blad av hegg og et av eple + larve
  3. Et blad av plomme og et av eple + larve

Her ble det bare to gjentak av de tre nye behandlingene (4, 5 og 6). Dette eksperimentet er et valgeksperiment, fordi larvene fikk valget mellom for eksempel hegg eller plomme (behandling 4). Når alle kombinasjonene av larver og blader er gjort i stand så er det bare å la eksperimentet stå over natta, så larvene får god tid på seg til å spise – en bedre middag bør jo nytes.

En del av eksperimentet vårt; larver og blader kombinert i petriskåler
En del av eksperimentet vårt; larver og blader kombinert i petriskåler

 

Dagen etter er det tid for å registrere det som alltid er det mest spennende ved et forskningsprosjekt; resultatene! Slik ble altså våre resultater på feltkurs;

Larvegraf 1

Ikke overraskende spiste alle larvene av heggspinnmøll hegg, men dersom hegg ikke var tilgjengelig sa de ikke nei takk til en bit plomme heller. Men grensen gikk ved eple – det var virkelig ikke bra nok.

Larvegraf 2

Plomme var ikke interessant om det lå et heggblad rett ved siden av. Men dersom bare plomme og eple var tilgjengelig så tok larvene til takke med plomme.

Konklusjonen vår er altså at heggspinnmøll er ordentlig gourmet. Hegg er larvenes livrett, og de spiser ikke planter som er fjernt beslekta med vertsplanten – da går de heller sultne! Men hvorfor er plantespisere så kresne?

Vel, naturlig nok vil ikke plantene bli spist. Hver planteart har sin egen strategi for å overleve lenge nok til å sette frø, ellers ville ikke arten overleve. Alle planter driver til en viss grad med kjemisk krigføring mot planteetere. Glad i kaffe? Koffein er egentlig et forsvarsstoff som produseres av seksti ulike plantearter. Det er best kjent fra kaffeplanten selvsagt, men det forekommer også for eksempel i svart te og yerba mate. Mens koffein stimulerer vårt nervesystem, er det giftig for insekter. Veldig mange stoffer som mennesker bruker som smakstilsetning eller stimulant er egentlig, fra plantens side, ment som forsvarsstoffer. Nikotin, kokain og capsaicin, som gir chilli den brennende smaken, er alle eksempler på dette.

Yerba mate er en plante fra Sør-Amerika som brukes til å lage en type te som kalles mate. Foto: Shutterstock
Yerba mate er en plante fra Sør-Amerika som brukes til å lage en type te som kalles mate. Foto: Shutterstock

Så kanskje spørsmålet heller er; hvorfor blir plantene spist i det hele tatt, hvis de er så giftige? Problemet for plantene er at når de har utviklet et forsvarsstoff, så er det alltid en planteeter som tilpasser seg stoffet. Særlig gjelder dette insektene. Så vidt vi vet er det ingen plantearter som er uspiselige for alle insekter. Vi kjenner til omtrent 300 000 plantearter og 400 000 arter av plantespisende insekter i verden. Men de aller fleste av disse plantespisende insektene er spesialister, slik som heggspinnmøllen. Det vil si at de kun spiser én planteart, eller kanskje noen få forskjellige arter i samme planteslekt. Dette kommer av at insektene tåler kun én bestemt type forsvarsstoffer, som vanligvis produseres av kun nært beslektede plantearter. Antagelig er det kostbart eller praktisk umulig for de planteetende insektene å tilpasse seg hele arsenalet av forsvarsstoffer som finnes i alle de 300 000 ulike planteartene. Da er det faktisk lettere å være kresen i matveien!

Nam nam! Når larvene først finner livretten sin så går de grundig til verks!
Nam nam! Når larvene først finner livretten sin så går de grundig til verks!

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *