Jeg er lykkelig hundeeier. Skjønt – ikke egentlig hundeeier, men fôrvert. Jeg passer på en hund det første leveåret eller så. Det er førerhundskolen Veiviseren som eier den. Når Disney er et sted mellom ett og halvannet år, skal hun tilbake til førerhundskolen og testes. Dersom hun står til eksamen, trenes hun opp til å bli førerhund – en hjelper og en venn for livet for en blind eller svaksynt.
Nest etter insekter, tror jeg hunder må være blant de kuleste dyra som finnes. Smarte, tålmodige og alltid i godt humør. Dessuten har hunder en helt fantastisk luktesans. Send en hund vinkelrett på et spor der et menneske nylig har gått. Ved å sniffe mindre enn fem fotavtrykk kan hunden avgjøre hvilken retning personen har gått.
At hunder derfor brukes til å finne skadet vilt, smuglet narkotika eller ukjent sykdom hos mennesker visste jeg. Men at hunder også kan brukes i naturvern var nytt. Til jeg leste en artikkel om billehunder. Hunder som brukes til å finne sjeldne og trua biller, i gamle hule trær. Kan det bli bedre? Denne historien har jo omtrent alt jeg er glad i – insekter, gamle trær og altså, hunder.
Noen italienere har nemlig trent opp en Osmohund. En hund som evner å snuse seg fram til hule trær der den globalt trua eremittbillen lever – på latin kalt Osmoderma eremita. Vanligvis finner man eremittbillens larver ved å lete gjennom vedmuld – denne herlige, myke miksen av råtten ved og sopp som befinner seg inne i hule trær. Larvene digger nemlig å gnafse seg gjennom slik vedmuld og de småråtne veggene på innsiden av et hult gammelt tre.
Ulempen med å lete på gamlemåten er at det tar tid, og du risikerer å skade larvene mens du leter. Med en Osmohund – en spesialtrent billefinnehund – går det unna. Hunden påviser den sjeldne billa på mindre enn 10% av tiden det tar å lete gjennom vedmuld. Noen sniff rundt treet er nok. Er det eremittlarveduft i lufta, setter bikkja seg pent ned og bjeffer.
Ok, det er kanskje ingen grunn til å løpe av sted for å trene din firbeinte venn til å finne eremittbiller i Norge. Hos oss finnes denne arten bare ett sted – i Tønsberg. Den har status som en prioritert art etter naturmangfoldloven. Selv den norske regjering har skrevet om den.
Til gjengjeld kan det kanskje være en trøst at selv vi mennesker, med vår håpløst elendige luktesans, kan oppfatte duften fra de voksne eremittbillene. Vandrer du gjennom Tønsberg gamle kirkegård en sensommerdag og kjenner en svak ferskenduft, ja da er det kjærlighet i lufta. De voksne eremittene bruker nemlig duftstoffet gamma-dekalakton til å finne hverandre for paring. Det dufter som søt frukt, med et hint av fersken eller aprikos. Vi bruker det samme stoffet i kosmetikk og mat.
Vil du bruke hunden din til noe naturvern-nyttig, er det alltids andre muligheter. Det er mer enn 1000 andre insekter som er truet i Norge – mange har sikkert en artsspesifikk duft. Dessuten kan hunder brukes til å spore opp møkk fra sjeldne arter, til å påvise fremmede arter, eller til å finne flaggermus eller fugl som er drept av vindturbiner.
Eller dere kan rett og slett gå en tur i skogen sammen.
Kilde: Mosconi, F., Campanaro, A., Carpaneto, G. M., et al. 2017. Training of a dog for the monitoring of Osmoderma eremita. – Nature Conservation-Bulgaria: 237-264. 10.3897/natureconservation.20.12688
