Det var tittelen på et av arrangementene under Oslo Life Science-konferansen denne uka. Menneskets utfordringer står i kø, og det er liten tvil om at en bærekraftig fremtid krever ekstraordinær innsats.

Kunnskap, nye løsninger og samarbeid er nøkkelord for å lykkes, og i livsvitenskapskonferansen Oslo Life Science samarbeider Universitetet i Oslo (UiO) og NMBU om å løfte store globale utfordringer og livsvitenskapens rolle i å løse dem. De to gigantsatsingene på infrastruktur på NMBU for veterinærmedisin og på UiO for livsvitenskap, danner en knallsterk og komplementær livsvitenskapsakse. UiO har ekspertise på humanmedisin, NMBU har ekspertise på dyremedisin, og begge universitetene har mange andre livsvitenskapelige fagmiljøer som gjør at vi kompletterer hverandre godt. Denne samlede ekspertisen gjør at vi også har et ansvar for å samarbeide og forvalte kunnskapen vår til det beste for samfunnet. Sammen vil vi frambringe kunnskap og løsninger for store globale utfordringer. Vi på NMBU er utrolig glade for at spaden nå er satt i jorda for UiOs livsvitenskapsbygg i Gaustabekkdalen.

Problemene henger sammen

Mange av verdens utfordringer, klima, miljø, matsikkerhet, helse, henger sammen; Klimaendringer fører til at smittsomme sykdommer får større utbredelse. Økt antibiotikaresistens truer matsikkerheten. Mange steder truer miljøgifter tilgangen til rent vann. Vi har kort tid på å oss til å løse disse utfordringene, og de vil kreve en enorm innsats av oss alle. Da er det en slags trøst at sammenhengene gjør at vi kan løse flere problemer samtidig.

Én helse en del av løsningen

Problemer som dette kan bare løses med tverrfaglig arbeid og samarbeid på tvers av sektorer. Denne måten å jobbe på har allerede kommet langt og har et godt innarbeidet begrep: nemlig én helse-prinsippet. Det ble lansert av FN, WHO, Verdens dyrehelseorganisasjon, UNICEF og Verdensbanken i 2008. Og det handler om å se helsen til mennesker, dyr og miljø i sammenheng og å jobbe på tvers av fag og sektorer for å løse utfordringer knyttet til helse og miljø.

Antibiotikaresistens er et godt eksempel på denne typen sammenheng. Overforbruk av antibiotika til dyr har blant annet ført til en utvikling av mer aggressive mikroorganismer. Fenomenet er en av de store truslene mot folkehelsa og er et eksempel på hvordan menneskers helse trues av dårlig dyrehelse.

Det er nettopp med bakgrunn i én helse-prinsippet og det store behovet for tverrfaglige innfallsvinkler at NMBU samarbeider med for eksempel UiO innenfor flere av livsvitenskapene.

Mye god forskning og gode løsninger på vei

Under Oslo Life Science konferansen ble bredden av de perspektivene våre forskere jobber med løftet fram:

Hvordan kan vi begrense klimaendringene og dermed forebygge smitte mellom dyr og mennesker og spredning av mikroorganismer?

Hvordan kan vi finne nye kilder til fôr i et stadig tørrere klima? Hvordan utvikler vi kornsorter som tåler det nye klimaet? Hvordan kan uutnyttet restråstoff foredles og brukes til mat til dyr eller mennesker?

Hvordan skal vi mette de ti milliarder menneskene vi antageligvis er på planeten i 2050?

Og hva gjør vi når antibiotikaen svikter, hvordan kan vi forebygge at den svikter?

For universitetene er samarbeid og én-helse-perspektivet den eneste veien når vi skal forske fram løsningene på disse spørsmålene. Men det holder ikke at forskningen er tverrfaglig. Også politikken og forvaltningen må bli mindre sektororientert dersom de nye løsningene skal kunne settes ut i livet. Beslutningstagere og må også handle ut fra et så bredt perspektiv som mulig.

Forvaltning uten grenser

NORM og NORM – VET, programmer som overvåker forbruk av antibiotika og resistens innenfor humanmedisin og veterinærmedisin, er gode eksempler på hvordan en komplisert utfordring kan møtes på tvers av sektorer i forvaltningen. Dessuten er nasjonal strategi mot antibiotikaresistens utarbeidet av fire departementer i fellesskap. Denne typen samarbeid er nøkkelen om vi skal klare å endre verden. Derfor kan det ikke bli for mye av det. Dessuten er det viktig at vi har en innretning på forskningsfinansieringen som legger godt til rette for tverrfaglig samarbeid.

Så til spørsmålet om «verden går til helvete?». Vi er stolte over det arbeidet vi gjør sammen med UiO for at vi skal kunne svare et tydelig nei på det spørsmålet. De store byggsatsingene vil gi oss kjempekrefter til felles innsats for fremtiden.