I dag feirer vi Veterinærinstituttets 125-årsjubileum med brask og bram på Adamstua. Prominente gjester var på plass for å hylle jubilanten, og dagen har vært spekket med spennende faglige innlegg. Vi gratulerer en av våre aller viktigste samarbeispartnere så mye med dagen!!
Veterinærinstituttet har vært og er en viktig samfunnsinstitusjon som har hatt avgjørende betydning for utviklingen av norsk husdyrbruk, men også folkehelsen i landet.
Da det ble vedtatt å bygge en veterinærhøgskole i Norge, var det et godt valg å legge den nye utdanningsinstitusjonen vegg i vegg med Veterinærinstituttet som allerede var en veletablert institusjon på Adamstuen ved åpningen av Norges veterinærhøgskole i 1936. I over 80 år har det således vært et meget nært og fruktbart samarbeid, og Veterinærinstituttet har vært en av de viktigste arbeidsplassene for de ferdig uteksaminerte veterinærene. Vårt inntrykk er også at det har vært en god arbeidsplass, noe som kjennetegnes ved en stabil arbeidsplass, og mange blir nesten hele sitt yrkesaktive liv ved Veterinærinstituttet.
Diagnostikk og beredskap har hele tiden vært hovedoppgaven til Veterinærinstituttet. På slutten av 1800-tallet var en rekke smittsomme og tapsbringende sykdommer utbredt i norsk husdyrhold. Samtidig økte samkvemmet med utlandet, og det var betydelig import av dyr. Risikoen for å innføre de mest alvorlige dyresykdommene som kvegpest, munn- og klausyke og svinepest var stor. For å kunne sikre en tilfredsstillende beredskap måtte det utvikles og etableres gode diagnostiske metoder. Det gjaldt å følge med på utviklingen som skjedde nedover i Europa slik at Norge faglig sett kunne være oppdatert. Det er ikke tvil om at Veterinærinstituttet skal ha mye av æren for at Norge etter hvert klarte å bekjempe og til og med utrydde mange av disse tapsbringende infeksjonssykdommene. Dette har vært en viktig forutsetning for utviklingen av husdyrbruket i Norge, og den enestående helsesituasjonen vi har i dag i husdyrpopulasjonen.
Helt fra starten var det også et særlig fokus på zoonotiske sykdommer – sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker. Kampen mot storfetuberkulose er et eksempel. Kontroll med og utryddelse av storfetuberkulosen hadde også avgjørende betydning for en vellykket bekjempelse av tuberkulose hos mennesker. Utvikling og produksjon av tuberkulin ved Veterinærinstituttet var nøkkelen til at smitte kunne oppdages tidlig i den enkelte besetningen og tiltak iverksettes. Veterinærinstituttet startet også produksjon av humant tuberkulin slik at hele befolkningen kunne screenes med Pirquet-testen produsert ved Veterinærinstituttet.
En helse begrepet, sammenhengen mellom humanhelse og dyrehelse, er således ikke noe nytt. Veterinærinstituttet har gjennom hele sin eksistens jobbet etter En-helse prinsippet.
Veterinærinstituttet er også et viktig forskningsinstitutt. For å utvikle beredskap og diagnostikk og andre forvaltningsstøtteoppgaver som vi kaller det i dag, er det viktig med stadig faglig utvikling. Og på enkelte områder har forskningen ved Veterinærinstituttet vært helt i kunnskapsfronten. NVH og NMBU har på mange områder hatt et nært og godt forskningssamarbeid, og mange kandidater som har doktorert ved NVH/NMBU har hatt sin arbeidsplass på Veterinærinstituttet. Forskningssamarbeidet har vært viktig slik at våre fagmiljøer som hver for seg er små, kan bli sterkere sammen.
Sykdomspanoramaet har hele tiden vært i endring. Den såkalte globaliseringen med blant annet økt trafikk over landegrenser og klimaendringer, skaper nye utfordringer.Een beredskapsinstitusjon må derfor ha stor omstillingsevne. Og det mest krevende er å ha en god beredskap mot det ukjente. Med stor sikkerhet vil det dukke opp nye sykdommer som vi har sett med blåtunge og dvergbendelorm. Men det dukker også opp nye husdyrnæringer. Viktigst er selvfølgelig akvakulturnæringen, men hvem visste for noen år siden av vi måtte ha beredskap mot sykdommer hos struts og lama i Norge. Det har vist seg gang på gang at Veterinærinstituttet har klart å snu seg om. Nå om dagen for eksempel, mottas over 1000 blodprøver daglig til screening for Cronic Wasting Disease eller Skrantesjuke som for første gang i verden er påvist på elg.
Om tre år flytter Veterinærinstituttet til Ås og vil fortsatt være samlokalisert med Veterinærhøgskolen og NMBU. Det vil fortsatt være et samlet veterinærmedisinsk fagmiljø til beste for helsen hos både folk og fe. Og med de mest moderne lokalene i Europa eller kanskje verden på Camus Ås ser fram til fortsatt nært og godt samarbeid hvor vi skal nå nye høyder!
Gratulerer med dagen!
