I en tid der det grønne skiftet kommer fortere enn de fleste kunne spå, så henger ikke antallet studenter innen disse fagområdene med i forhold til det behovet som vil komme. I tillegget har fokuset på mat og norskprodusert mat økt vesentlig de siste årene. For oss som allerede studerer landbruksfag eller matfag ved NMBU går vi lyse tider i møte med gode muligheter for få en viktig jobb i fremtiden. Behovet for kandidater med landbruksutdanning vil bli vesentlig større i de kommende tiårene enn det som utdannes i dag, konkluderer AgriAnalyse i sin rapport om fremtidig behov for landbruksakademikere. Det har vært en svak økning i antall studenter på husdyrfag mens på plantevitenskap er søkningen uendret i år. Her må det tas grep fra universitetets side, vi kan ikke sitte og se på dette uten å handle.

Vi som studerer på NMBU har landets fremste forelesere og professorer innen fagene mat og landbruk. Det er dette som gjør at vi får muligheten til å bli Norges fremste innen disse fagområdene. I denne sammenhengen kan jeg nevne at jeg har en fantastisk engasjert veileder til min masteroppgave som står på hode for meg og er med på feltarbeid, kommer med tips og litteratur – alt for at oppgaven skal bli best mulig og jeg skal lære mest mulig.

NMBU har også god kontakt med næringslivet med store bedrifter som Tine, Nofima, Bioforsk, Norsk Landbruksrådgivning, Yara og Felleskjøpet. Dette gjør det mulig å få til en kontakt med næringa igjennom bachelor- eller masteroppgaver. Noe som igjen gjør det lettere å finne drømmejobben. Dette er positive sider ved studiene som blir markedsført for dårlig, og jeg er redd landbruksstudiene drukner i kampen om å bli markedsført fra universitetet. Det må jobbes mye mer for å få tak i gode studenter, gjerne de som har landbruksutdanning fra videregående.

Landbruksutdanninger ved NMBU er tuftet på planer ifra gamle NLH der størsteparten av studentene hadde gårdsbakgrunn og praktiske erfaringer med gårdsdrift. I dag er det ikke selvsagt med landbruksbakgrunn lengre. Jeg mener derfor det er viktig at NMBU klarer å tette dette kunnskapshullet. For at vi skal utdanne de fremste studentene innen dette fagområdet krever det også en viss grunnleggende forståelse av det praktiske landbruket. Dette burde i større grad blitt fanget opp i utdanningsplanene, som per i dag nærmest er gjennomgående preget av «billig klasseromsundervisning». Det er satt av alt for lite tid til å lære ute i felt. Vi har en stor potensiell forelesningssal rundt NMBU med unike muligheter for å benytte gårdsbruket og driften her på eget universitet. En skal heller ikke reise langt for å se på ulike produksjoner og møte de som driver i næringen og høre om hva de mener er utfordringene i fremtiden. At flere foreleseres ikke tar med seg sine studenter ut i felt kan skyldes at de føler seg tryggest med teoretiske tilnærminger, men når det kommer praktiske spørsmål kan problemstillingen bli noe helt annet enn hva laboratorier og teori har lagt opp til. Dette hadde ikke vært noe problem om vi som studenter bare skulle løst teoretiske spørsmål, men i framtiden skal sannsynligvis en stor del av oss fungere som veiledere i praksis for dyktige bønder. Det er da nødvendig med kjennskap og forståelse for praktiske problemstillinger og hensyn.

Det er også på sin plass å vekke studieretningen ”allsidig jordbruk” til live igjen. Dette var et allsidig studie som gjorde NMBU som landbruksinstitusjon komplett. Et studie som tar for seg helheten i fagområdene jord, plante, husdyr og økonomi. Dagens studenter som har interesse for jordbruk må enten velge plante eller husdyrfag, der det fokuseres på forskning og vitenskap hver for seg på hvert sitt institutt. Mange av de som utdannes i dag går ut i jobber som krever en bred forståelse; det kan være som landbrukssjef i et landbrukskontor eller som grovfôrrådgiver. Da er det viktig med en helhetlig forståelse. For de som eventuelt måtte skjemmes av å vekke et gammelt studie til live; husk at historien gjentar seg og vil gjøre det igjen.

Tittelen Sivilagronom er en god mulighet til å samle landbruksutdanningene ved NMBU til et studium. Det kan markedsføres med felles front i stedet for kjempe hver for seg om studentene. Studiene vil stå sterkere sammen. Sivilagronomen kunne vært en 5-årig profesjonsutdanning der første og andre år har felles fag uavhengig av fagretning. Etter de to årene velger studentene et av disse fagfeltene; husdyrfag, plante- og jordfag, genetikk, landbruksteknikk eller økonomi og politikk. For elever som kommer fra videregående blir det ikke så bindende å måtte velge retning med en gang. Da kan de gjøre seg mer kjent med de ulike fagområdene før de tar et valg. Man får også en felles bredde de første to årene og har da et godt grunnlag å bygge videre på. Å gjennomføre en slik endring i utdanningstilbudet er ikke umulig.

For å styrke samarbeidet mellom de ulike fagdisiplinene ved NMBU er mitt konkrete forslag at universitetet bør samle plantevitenskap, husdyrfag og matvitenskap til ett institutt. Med det blir det enklere å legge opp til flere felles fag og samarbeid på tvers av fagretningene. En får også større fagmiljøer både for studenter og forskere. Dagens små klasser blir ofte for knappe for å få til de gode diskusjonene. En samling vil bidra til en mer samkjørt fagplan som gir mindre kniving om studiepoeng i relativt like fag.

Landbruksstudentene på NMBU er i alle fall engasjerte, og ønsker å bidra til å skape og utvikle matproduksjon og landbruk som er i verdensklasse. Med NMBU sitt motto «Kunnskap for livet» mener jeg at «Mat og landbruk er grunnlaget for livet». Så mitt ønske – uansett hva som skjer med utdanningstilbudet – er at vi jobber mot et felles mål om at NMBU må være flaggskipet i det grønne skiftet og Norges fremtidige matproduksjon.

Facebook

0

Twitter