Kommunal planlegging i sjø –ambisjoner om mer lokal styring av oppdrettsnæringen?
Knut Bjørn Stokke, NMBU, Institutt for landskapsplanlegging
Flere styringsmuligheter i plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven (PBL) fra 2008 gir kommunene flere muligheter enn tidligere for planlegging i sjø med tanke på styring av oppdrettsnæringen. En viktig endring er at PBLs virkeområde er utvidet til en nautisk mil utenfor grunnlinjene. I dag er alle akvakulturanlegg i Norge lokalisert innenfor grunnlinjene, men det arbeides for tiden med å få på plass havbaserte anlegg hvor utvidelsen av PBLs virkeområde kan bli aktualisert. En annen viktig endring er at kommunene ikke bare kan legge ut sjøområder til akvakultur i sine planer, enten alene eller i kombinasjon med de andre arealformålene ferdsel, farleder, fiske, natur- og friluftsområder, men de kan i dag også vedta bestemmelser om «hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres», jfr. PBL § 11-11, nr. 7. I samme paragraf nr. 3 gis det anledning til å vedta bestemmelser om «bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn». Kommunene kan også legge ut utvalgte sjøområder til hensynssoner, knyttet til bl.a. naturmiljø. Det kan være områder hvor det er kartlagt marine naturtyper av høy verdi, som vil kunne påvirke valg av lokaliseringer for nye oppdrettsanlegg.
Større oppdrettsanlegg kan gi nye reguleringsutfordringer
Den generelle trenden innen oppdrettsnæringen er at det er blitt færre, men langt større anlegg med sterk økning i biomasse. Stadig større oppdrettsanlegg aktualiserer for det første spørsmålet om kravet til reguleringsplan, som gjelder «for gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn», jfr. PBL § 12-1, 3. ledd. For det andre aktualiserer forekomsten av store oppdrettsanlegg spørsmålet om konsekvensutredning (KU) i tråd med KU-forskriften.
Kan det stilles krav om reguleringsplan for oppdrettsanlegg?
Når det gjelder kravet om reguleringsplan har dette fram til nå ikke vært vanlig knyttet til oppdrettsanlegg, men spørsmålet er blitt diskutert i Alta kommune (Norconsult 2015).[1] I forslag til kommunedelplan for sjø og strandsone for Osterøy kommune i Hordaland 2016- 2026 ligger det inne krav til reguleringsplan for akvakulturanlegg, noe som har medført innsigelse fra Hordaland fylkeskommune. Hva som blir utfallet av denne saken gjenstår å se.
Krav til konsekvensutredninger
Etablering av store oppdrettsanlegg kan også medføre krav om KU etter PBL. I den forbindelse må det også nevnes at utlegging av nye oppdrettsområder i kommuneplanens arealdel/kommunedelplaner skal konsekvensutredes. Ifølge Norconsult (2015) er det ikke så mange kommuner som har gjort dette for nye akvakulturområder i sine planer, men en kommune som har gjort det er Øygarden i Hordaland.
I PlanCoast undersøker vi nærmere hvordan utvalgte kommuner har benyttet seg av disse nye mulighetene i PBL for styring av oppdrettsnæringen. Sterkere styringsambisjoner medfører at planleggingen etter PBL kan bli overlappende med lokalitetsavklaringene etter akvakulturloven, hvor fylkeskommunen nå er utøvende myndighet og hvor kommunene og en rekke sektoretater også behandler saken. Argumentet mot krav om reguleringsplan for akvakultur er at saken blir godt nok behandlet i saksbehandlingen etter akvakulturloven, og at man må unngå unødvendig «dobbeltbehandling». I den forbindelse vil vi i prosjektet også studere hvordan man kan integrere planbehandling etter PBL med konsesjons- og lokalitetsavklaringsprosessene etter akvakulturloven.
[1] Analyse av utfordringer for arealplanlegging etter plan- og bygningsloven i kystnære sjøområder. Utarbeidet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/d6687c31ecca4b998b81b3b07c4a0aac/5146293_analyse_planlegging-i-sjo.pdf