av Knut Bjørn Stokke, NMBU, Institutt for landskapsplanlegging
Bruk av bestemmelsen om «annen byggegrense»
Nasjonale føringer for planlegging i strandsonen
I plan- og bygningsloven (PBL) fra 2008 og Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (SPR) fra 2011 blir det slått fast at det er behov for bedre planlegging for strandsonen. Det blir poengtert at kommunene må unngå uheldig utbygging gjennom dispensasjoner og enkeltsaksbehandling, og styre utviklingen mer gjennom plan. I utgangspunktet er det i PBL § 1-8 et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen, men noe av problemet er uthuling av byggeforbudet gjennom utbredt dispensasjonspraksis og flere unntaksbestemmelser (Stokke et al. 2008). I PBL og i SPR er byggeforbudet strammet inn og klargjort, og samtidig blir det lagt vekt på at utviklingen i strandsonen skal være planstyrt.
Differensiert strandsoneplanlegging
Det blir også lagt vekt på differensiert forvaltning og planlegging av strandsonen, hvor man i SPR har delt landet inn i tre soner ut fra ulikt arealbrukspress. Sone 1 utgjør kystkommunene i Oslofjorden (fra svenskegrensen til og med Telemark) og fordi byggepresset her er størst skal byggeforbudet i strandsonen håndheves strengt. Sone 2 utgjør kommunene med middels press, og hvor byggeforbudet skal håndheves noe mindre strengt. Dette gjelder kommunene langs kysten av Sørlandet og visse kommuner på Vestlandet og Trøndelag. Områdene med minst press (sone 3) på strandsonen er Nord-Norge og visse deler av Trøndelag og Vestlandet, og her skal det åpnes for en friere forvaltning av strandsonen.
I tillegg kan presset på strandsonen variere mye innenfor én og samme kommune. I den forbindelse er det viktig å være klar over PBL § 1-8, 3. ledd er et redskap for en differensiert forvaltning av strandsonen gjennom å fastsette «annen byggegrense» i plan:
Forbudet etter andre ledd (hvor byggeforbudet i strandsonen blir slått fast) gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan
Hvis en kommune tidligere planla for utbygging i 100-metersbeltet så ble byggeforbudet automatisk satt til side. Nå gjelder byggeforbudet fremdeles med mindre kommune har fastsatt en «annen byggegrense» i planen, som kan settes kortere eller lengre enn 100 meter fra sjøkanten.
Erfaringer med differensiert planlegging i strandsonen
En nylig gjennomført undersøkelse fra NIBR og NMBU viste at SPR i liten grad har medført en mer differensiert og planstyrt utvikling i strandsonen (Harvold et al. 2015). Det er ikke gjort noen tilsvarende undersøkelse av reglene om «annen byggegrense» i PBL, men temaet er blitt belyst gjennom masteroppgaver ved Institutt for landskapsplanlegging ved NMBU. Disse er kort omtalt nedenfor:
Erfaringer fra Tvedestrand
Tvedestrand kommune var en av de første kommunene som tok i bruk PBL § 1-8, 3. ledd om «annen byggegrense» da de utarbeidet kommunedelplan for kystsonens byggeområder, som ble vedtatt 2012. Silje Nesland (2013) undersøkte prosessen med denne planen, med vekt på arbeidet med å fastsette annen byggegrense. Undersøkelsen viste en relativt grundig og god planprosess, bl.a. gjennom et godt samarbeid med Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder. Planen gir et godt grunnlag for en mer differensiert og planstyrt forvaltning av kommunens strandsone.
Erfaringer fra Sunnhordaland
Ole Johan Kittelsen (2014) studerte prosessen for interkommunal strandsoneplan i Sunnhordland. I Hordaland fylke har man lenge arbeidet med såkalt «funksjonell strandsone», som kan sies å være i tråd med intensjonene i reglene om «annen byggegrense» i PBL for å oppnå differensiert planlegging i strandsonen. Undersøkelsen viste imidlertid at selv om man ble enige om de overordnede prinsippene bak funksjonell strandsone, ble det store konflikter da man forøkte å konkretisere dette gjennom «annen byggegrense» i de enkelte kommunene i Sunnhordland. En viktig årsak til det er at kommunepolitikerne ikke ble godt nok involvert tidlig i planprosessen, og at de dermed ikke fikk et godt nok eierskap til prinsippene bak funksjonell strandsone og «annen byggegrense». Dette medførte betydelige konflikter da dette skulle konkretiseres gjennom «annen byggegrense» på plankartet.
Erfaringer fra Vestfold
I Vestfold har fylkeskommunen vedtatt 2. generasjons kystsoneplan i 2014, som var et samarbeidsprosjekt med Fylkesmannens miljøvernavdeling i Vestfold og kystkommunene. I forkant av selve planprosessen utarbeidet man en veileder for hvordan kommunene kan planlegge for «annen byggegrense» i strandsonen. Erik Leifssøn (2016) undersøkte hvordan denne veilederen og regionale planen er blitt fulgt opp av Nøtterøy kommune sin planlegging i strandsonen, i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel fra 2015. En hovedkonklusjon er at veilederen og den regionale planen har vært svært nyttig i kommunens arbeidet med å fastsette «annen byggegrense» i planen.
Arbeidet i PlanCoast
I PlanCoast vil vi følge opp med flere studier av hvordan ulike kystkommuner, primært i Vestfold og Hordaland, har planlagt i tråd med SPR og «annen byggegrense» i PBL § 1-8, 3. ledd. Flere nye studenter er involvert i prosjektet for å skrive masteroppgaver om ulike temaer knyttet til planlegging og forvaltning av strandsonen. Sunniva Østvik Haga vil studere hvordan Larvik kommune forholder seg til eldre reguleringsplaner i strandsonen i arbeidet med å rullere kommuneplanens arealdel. Sigrun Gjølberg vil gjennomføre en komparativ studie av planlegging av strandsonen i hhv. Østfold og Vestfold. Mens man i Vestfold har arbeidet grundig med begrepet «annen byggegrense», har man på regionalt nivå i Østfold tilsynelatende ikke valgt å gjøre det samme. Marie Selnesaunet vil sammenligne planleggingen i strandsonen i en norsk kystkommune (i Østfold) med en svensk kystkommune (i Bohuslãn).
Kilder
Harvold, Kjell, Knut Bjørn Stokke og Arne Tesli (2015): Forvaltning av strandsonen. Evaluering av statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Samarbeidsrapport NIBR/ NMBU
Kittelsen, Ole Johan (2014): Vage statlige signaler og komplekse lokale utfordringer. Interkommunal strandsoneplanlegging i Sunnhordland. Masteroppgave ved Institutt for landskapsplanlegging, NMBU
Leifssøn, Erik (2016): Kommunal forvaltning af strandzonen i lys av statslige og regionale føringer – med særligt fokus på kystzoneforvaltningen i Vestfold. Masteroppgave ved Institutt for landskapsplanlegging, NMBU (skrevet på dansk)
Nesland, Silje (2013): Planlegging i strandsona med bruk av differensierte byggegrenser som verkemiddel. Erfaringer frå politprosjekt i Tvedestrand kommune. Masteroppgave ved Institutt for landskapsplanlegging, NMBU