Påskesjokoladens bittelille mørke hemmelighet

Anne Sverdrup-Thygeson

 Sjokoladeknott ;-)_Shutterstockfoto.jpFor mange minner ordene «mygg og sjokolade» om sammenstillingen «rosablogger og miljøengasjement». Noe skurrer; begrepene passer ikke sammen. Men så feil man kan ta!

Sjokolade er i vinden. De siste årene har verdens sjokoladeforbruk økt med 20% årlig. Vi nordmenn mumser faktisk i oss mer enn ni kilo sjokolade i året! Palmeolje i påskeegget har blitt tema for rosabloggere. Brennpunkt forteller om matvarekrigen og hvordan 15 tonn finfin sjokolade fra den lille norske produsenten Hval endte på fyllinga. Og internasjonale sjokoladeprodusenter varsler sjokolademangel før 2020, på grunn av klimaendringer, ebola-krisen i Afrika og økt sjokoladeforbruk i Kina.

Men det er noen i rommet. Og det er ikke en elefant denne gangen – men noe langt, langt mindre. En liten mygg faktisk, mindre enn et knappenålshode.

Hvorfor snakker ingen om myggen i rommet? Den er liten, javel, og har ikke noe navn på norsk. Og kanskje er det ikke så lett å få venner når du er på størrelse med et komma, ikke har myk pels, og alle slektningene dine er noen blodsugende drittsekker. Vi snakker nemlig om en mygg i familien sviknott – disse ørsmå insektene som i Norge krabber gjennom myggnetting, finner veien inn i ørene og bak brillene dine, og ikke sier nei takk til noen dråper varmt blod.

Likevel – dette lille insektet er alfa og omega for sjokoladen i påskeegget vårt. Og for Kvikklunsjen. Og for koppen med varm kakao foran peisen.

Kakaoblomsten vokser rett på stammen. Foto: Shutterstock
Kakaoblomst. Foto: Shutterstock

I regnskogen finnes nemlig en slekt av sviknott – la oss kalle dem for sjokoladeknott i mangel av norsk navn – som i stedet krabber inn i kakaoblomstene. De vakre kakaoblomstene, som vokser rett ut fra stammen på treet, er utrolig komplisert bygget. Sjokoladeknotten er en av få som gidder, og er liten nok, til å krabbe inn i kakaoblomsten og fikse pollineringen.

Men kjærlighetsforholdet mellom kakao og knott er komplisert. Det holder nemlig ikke med pollen fra en annen blomst på samme tre – det må skikkelige saker til, fra et nabotre. Legg så til at vår nye insektvenn knapt klarer å bære med seg pollen nok til å bestøve én blomst, at den er dårlig til å fly, og at blomstene bare varer et døgn eller to før de faller av… så har du en idé om hvor tøft dette samlivet er.

I tillegg stiller sjokoladeknotten visse krav til innredningen i hjemmet. Den trenger skygge og høy luftfuktighet, og et lag med råtne blader på bakken til barnerommet (larvene utvikles i fuktig kompost i regnskog).

Dersom sjokoladeknotten lykkes med pollineringen, blir det kakaofrukter.  Foto: Shutterstock
Kakaofrukter. Foto: Shutterstock

Det blir ikke så mye kakao på dette viset, og enda mindre når man forsøker å dyrke i plantasjer. Der blir det for tørt, og for langt til skyggen for myggen. I plantasjer lykkes bare 3 av 1000 kakaoblomster med pollinering og ferdig utvikling til frukt. I snitt produserer et kakaotre, gjennom i hele sin 25-årige levetid, bare nok kakaobønner til snaut 5 kg sjokolade.

Omregnet i påskeferiens valuta betyr det at en eneste vanlig kvikklunsj krever all produksjon fra ett kakaotre i 3 hele måneder. Samt at en hærskare ivrige sjokoladeknott har jobbet hardt med pollineringen.

Noe å tenke på mens du fyller påskeegget?

God sjokoladepåske!

 

 

Inne i kakaofruktene ligger kakaobønnene, som fermenteres (gjæres) og tørkes før de sendes til sjokoladefabrikken. Foto: Shutterstock
Inne i kakaofruktene ligger kakaobønnene, som fermenteres (gjæres) og tørkes før de sendes til sjokoladefabrikken. Foto: Shutterstock
Share on Facebook347Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *