En maur på Manhattan

Tekst og foto: Anne Sverdrup-Thygeson

Unni maur 2015-06-13 18.03.17_litenJeg har en niese. Dette er foten hennes, i pene sko, på 30årsdagen i sommer. Hun liker maur. De fleste mennesker gjør ikke det. Likevel, maur er fine å ha. Noen insektforskere som studerte maur på Manhattan, regnet kjapt på en serviett og anslo at det bor 2000 maur per menneske der i byen.

Og hva gjør maur i byen? De spiser, så klart. Våre matrester, for eksempel. Når du har vært på byen en varm sommerkveld, svinger innom gatekjøkkenet på hjemvei men mister en pølsebit på bakken – hvor tar den veien? Nok et regnestykke fra forskerne anslår at maurene i Manhattan setter til livs fastfood-rester tilsvarende 60 000 pølser i brød på et år! Jammen godt vi har dem der.

Og akkurat som i byen ellers, er det en broket forsamling som finner sitt hjem i midtrabatten og under asfalten. Noen er små gatesmarte luringer som nasker mat fra andre for å fore barna. Andre er brautende slåsskjemper som forsvarer sine territorier under fortauskanten med attitude og kraftige kjever. En hel del er innvandrere, som har haiket til storbyen med blomsterpottejord.

Men ‘maurgjengen’ er ikke alene i gata. Det er hyppige hendelser av gjengvold med ‘rottegjengen’, som er færre, men større. De vil ha sin del av fastfood-utbyttet. For oss som er enda større, bør dette gjengoppgjøret være av en viss interesse. For mens mus og rotter bidrar positivt i den forstand at de spiser våre matrester, er de også kjent som sykdomsspredere. Det er ikke maur. Derfor er maur bedre egnet som ryddepatrulje i byen, der våre og deres liv har så mange berøringspunkter. Kanskje burde vi få oss en maur-tattis alle mann – for å vise at vi setter pris på disse små og fascinerende hjelperne?

Det er nemlig på tide å innse at selv byene våre er små natursystemer, der kravlende småkryp er en essensiell ingrediens. Bare i midtrabattene på Broadway fant maurforskerne 13 ulike arter. Totalt fant de 42 maurarter i New York – to tredeler av hele vår norske maurfauna. Og siden over halvparten av verdens (menneske)befolkning nå bor i byer, burde vi bruke mer tid på å lære hvordan urbane økosystemer fungerer. Også by-naturen bidrar nemlig med økosystemtjenester:

Trær gir skygge, demper støy og renser luften. Grønne områder suger opp vann etter kraftige regnskyll og demper oversvømmelser. Åpent vann kjøler, og artene i dammer og bekker filtrerer vannet så det blir renere. Den minste flekk med jord kan være levested for en mengde nyttige småkryp som pollinerer planter, sprer frø eller rydder i gatene, som maur.

Med mer kunnskap om urban økologi kan vi planlegge og vedlikeholde våre byer bedre. Selv noe så enkelt som å rake midtrabatten sjeldnere viser seg å være viktig. Det gir flere skjulesteder og et lykkeligere liv – om man er en modig maur på Manhattan.

 

Vil du lese mer om maurforskningen på Manhattan, finner du artiklene her:

En mer omfattende versjon av denne teksten er publisert i Aftenposten http://www.aftenposten.no/viten/Storspiste-maur-konkurrerer-med-rotter-om-junkfoodrester-8129150.html

Share on Facebook1Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *