De usynlige insektene

Skrevet av Rannveig M. Jacobsen, alle foto Shutterstock med unntak av gallvepsen: «Sluipwesp op eikengal». Lisensiert under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons

Det finnes noen insekter som ingen ser. De er tallrike og utrolige mangfoldige, men vi overser dem lett som bare det – her vi går med beina godt planta oppå bakken og blikket festet på horisonten.

Ikke tråkk på meg! Spretthaler finnes i mange ulike former og farger.
Ikke tråkk på meg! Spretthaler finnes i mange ulike former og farger.

For hva er det egentlig du tråkker på? Det som bor under løpeskoa dine kommer fra jorda du løper over på skogtur. Kanskje husker du bildet av fottavtrykket med alle småkrypene fra grunnskolen, men for å gjenoppfriske; under ett fotavtrykk i granskogen vil du gjennomsnittlig finne 5 edderkopper, 20 biller og billelarver, 80 mygg- og fluelarver, 2500 spretthaler og 5600 midd! (For ikke å snakke om 250 000 nematoder og 4000 milliarder bakterier.) Hvor mange fottavtrykk utgjør arealet til granskogen i for eksempel Østmarka? Og hvor mange spretthaler blir vel ikke det?

Røde rovmidd er enklere å få øye på enn mange andre midd.
Røde rovmidd er enklere å få øye på enn mange andre midd.

Allikevel er alle de små livene i jorda vanligvis usynlige for oss. Vi må lære om dem for å bry oss, vi må lære hvor tallrike, mangfoldige og nyttige de er for å ta vare på dem. For dette er arter som bryter ned døde planter og dyr, de gjødsler planter og de er mat for større insekter eller små dyr, som igjen er mat for andre dyr. Slik går næringskjeden hele veien fra midd via løpebiller og rødstruper til hønsehauk, for eksempel.

Vanlig jordløper (Carabus nemoralis) er som navnet tilsier ganske vanlig i parker og hager.
Vanlig jordløper (Carabus nemoralis) er som navnet tilsier ganske vanlig i parker og hager.

Det samme er tilfellet for døde trær som er fulle av liv. Vi har sagt det før og vi sier det igjen; det er et enormt mylder av arter som lever i døde trær. Vi vet om 4060 arter i nordiske skoger som ikke overlever uten død ved, og i tillegg kommer en mengde arter som gjerne overvintrer under løs bark eller tar seg en blund i et forlatt hakkespetthull – da kommer vi opp i 7589 vedlevende arter. Skal vi holde oss til insektene så har vi ca 3900 vedlevende arter å ta vare på i Norden, som vi nesten aldri ser. Størsteparten av livene sine lever nemlig disse insektene som larver inni veden – usynlige for oss.

Blomsterbukken (Leptura quadrifasciata) sin larve ser vi sjelden, den lever i død ved fra løvtrær.
Blomsterbukken (Leptura quadrifasciata) sin larve ser vi sjelden, den lever i død ved fra løvtrær.

Av samme grunn legger vi sjelden merke til soppmygg og kjukeborerbiller som lever inni sopp, eller gallmygg og gallveps som lever inni plantevev.

Gallevepsens larver lever inni galler, som er en slags svulster som gallevepsen får planten til å lage. «Sluipwesp op eikengal». Lisensiert under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons
Gallvepsens larver lever inni galler, som er en slags svulster som gallvepsen får planten til å lage.

Noen av disse usynlige insektene er mer merkbare som voksne – for eksempel er det sikkert noen som har lagt merke til en blomsterbukk eller en gullbasse sittende på en hundekjeks og jafse i seg pollen. Men hvor kommer disse flotte billene fra? Jo, larvene utvikler seg i hule eller døde trær. Og hva med øyenstikkerne? De klekker ikke fiks ferdige rett fra egget – larvene, eller nymfene som de også kalles, kan bruke flere år på å spise seg store før de er klare til å bli voksne. Nymfene ligner litt på de voksne, men har ikke vinger. Se for deg det – har du noen sinne sett noe slikt? Vel, hvor nøye har du undersøkt livet på bunnen av nærmeste tjern eller innsjø?

Øyenstikkerbarn lever som rovdyr i stillestående ferskvann.
Øyenstikkerbarn lever som rovdyr i stillestående ferskvann.

For selv om det ikke finnes insekter i havet, så finnes det en mengde insekter som lever i bekker, elver, tjern og innsjøer over hele landet. Her finner vi ungene (larver eller nymfer) til øyenstikkere, mygg, knott, døgnfluer, steinfluer og vårfluer (og her er det kun navneforvirring som råder, disse har ingenting med spyfluer og husfluer å gjøre). Vannkalver, vannskorpioner, ryggsvømmere og buksvømmere lever hele livene sine under vann, både som unge og voksne. Selv om det er størst mangfold av vanninsekter i vann uten fisk, så er mange av disse artene viktig fiskeføde i vann med fisk. Fluefiskere har kanskje skjenket en tanke til insektene de prøver å etterligne med agnet sitt, men de fleste av oss har nok heller prøvd å ikke tenke på hva som kan skjule seg i mudderet under føttene våre.

Vannskorpionen er ikke farlig for oss, men mindre insekter bør passe seg.
Vannskorpionen er ikke farlig for oss, men mindre insekter bør passe seg.

Ta det helt med ro – selv om vannskorpionen høres (og ser) skummel ut, er den helt ufarlig. Som alle de andre vanninsektene, og alle de usynlige insektene i jord, i ved, i sopp og planter og mange andre steder, så er den en liten brikke i det store puslespillet som utgjør naturen vår. Og fordi alt henger sammen, så er det best å prøve å ta vare på alle bitene, i tilfelle den biten vi mister er den som får alt til å rakne.

Share on Facebook42Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *