Er du tjukk? Da har du kanskje genet for barnefedme, eller eventuelt kan du ha en feil i ditt metthets-gen. Kanskje du har litt lite hår? Skyld på at du har arvet genet for hårtap. Her sitter jeg å skriver, med et glass rødvin og en herlig mørk sjokoladeknupp. Har jeg vært så uheldig å ha arvet både genet for alkoholavhengighet og for søtmomsing?
Disse eksemplene på gener formenneskelig helse, utseende eller adferd er hentet fra fete overskrifter i dagspressen. Som genetiker jubler jeg for pressedekning av mitt utrolig spennende fagfelt, men ofte blir jeg også litt irritert. Det finnes jo ikke ett gen for kreft, forfedme eller for lite hår. Like lite som du har et helt spesielt gen mothårtap om du er mann over 50 og fortsatt har en god manke i behold.
Genene våre fungerer som koder for hvordan proteinene i kroppen bygges opp. Alle mennesker har de samme 20,000 genene. Altså 20,000 ulike oppskrifter for proteiner. Sammenligner du ett av dine gener med ett av mine, finner du små-små variasjoner i ellers nesten identiske gensekvenser. Slike genvarianter kalles allel. Du har to av dem for hvert gen: ett fra moren din og ett fra faren din.
Overskriften «forskere har funnet genet for…» gir i beste fall et unyansert bilde av innholdet i en forskningssak. I verste fall tror du at gener har en egen vilje. Genetisk sett er dine egenskaper, ditt utseende og helsestatus stort sett summen av mange små effekter fra veldig mange av dine genvarianter.
Artikkelen «De har funnet genetfor kreft» handler ikke om det sagnomsuste kreftgenet (hvor hadde det gjemt seg?), men om en statistisk sammenheng mellom sannsynligheten for å få en type kreft og det å ha ett spesielt allel (variant) av et gen. Og her snakker jeg ikke om allelet til et gen for sykdom. Nei, disse «kreftgenenes»oppgave er ofte så kjedelig som det å sikre at cellene våre deler seg når de skal, slik at vi overlever mer enn noen få uker.
Genet er altså ikke til for å gi deg sykdom, men det kan gi deg sykdom når du har en variant av genet som ikke fungerer som det skal.
Gener eller allel. Poteitå – potaaatåå. Hva er så farlig med litt språklig forenkling i en avisoverskrift? Vel, forenkling er jo ikke farlig i seg selv, dersom det da ikke medfører kunnskapsvilledning. I vår genetiske tidsalder erdet faktisk viktig at vi har en noenlunde riktig forståelse av hva gener er ― og ikke er. Personlig tilpasset medisinsk behandling, basert på informasjon fra dine egne gensekvenser sammen med målinger hos legen, er ikke lenger en scene fra en sci-fi fra 1987. Dette er virkelighet allerede i dag og vil bli vanlig i nær fremtid.
Så ta det med ro. Gener har ikke vond vilje. Du har nok ikke et gen for hårtap eller for sjokoladeavhengighetsom ingen andre har. Derimot kan du ha arvet et allel av genet LHX2 som gjør at det er noe mer sannsynlig at hårsekkene dine er litt slappere enn gjennomsnittet. Eller en variant av et hormonreseptor-gen som gjør at hjernen din gir deg litt høyere nytelse når vindråpene og sjokoladen blandes på tunga.
Eventuelt har du bare lagt deg til en dårlig vane: sjokolade og vin når du er stresset og må levere en tekst før Vålerengas hjemmekamp braker løs om snaue to timer.
(Teksten ble første gang publisert i Aftenposten Viten)
