Hemmeligheten bak verdens mest kjente nebb

Pip-pip.

Denne uken ble vi enda klokere på kanskje de mest studerte og omtalte fuglene i verden – Darwins finker.

Disse finkene ble først beskrevet av Charles Darwin etter hans andre tur til Galapagosøyene og har blitt et skolebokeksempel på artsdannelse og naturlig seleksjon:

Det finnes i dag 14 galapagosfinker, alle etterkommerer av de samme felles stamfedre- og stammødre-finkene som ankom Galapagos for mange, mange, mange år siden. Finkene har i dag svært ulik nebbfasong, som gjenspeiler artsdannelse igjennom tilpasning til ulike matressurser (for eksempel små frø eller større frø).

I en ny artikkel i Nature har forskere nå kartlagt genomet til 120 individer fra de 14 galapagosfinkeartene. Dette har gitt oss ny innsikt i artsevolusjon og hvilke gener som har vært betydningsfulle for nebbfasongen.

Ved å analysere slektskapet mellom alle finkeartene for hvert eneste gen i hele genomet, kunne forskerne for første gang påvise at det i løpet av de siste 1 million år har vært flere hybridiseringer (også kalt genflyt) mellom de ulike artene. Slik utveksling av genetisk materiale mellom arter er noe genomforskning finner flere og flere eksempler på. Ny sekvenseringsteknologi gjør det mulig å studere evolusjonære slektskap på tvers av hele genomet og ikke bare for noen få utvalgte gener. (Andre nylig publiserte eksempler på slike hybridiseringer er mellom mennesker og neadertalere og mellom ulike hvetearter).

I tillegg til å påvise artshybridiseringer ble også genomsekvensene brukt til å studere hvilke gener som har vært viktige for utviklingen av de ulike nebbene. Den sterkeste assosiasjonen mellom nebbtype og genomsekvens ble funnet i et 250 000 basepar langt genomområde som viste seg å inneholde et gen kalt ALX1.

Dette genet påvirker faktisk også nebbfasongen (også kalt kranieform) hos mennesker. Forskerne konkluderte med at ALX1-genet er en av de viktigste kildene til genetisk variasjon i nebbfasong i galapagosfinkene, og dermed også den viktigste faktoren for dannelsen av nye finkearter over de siste 1 millioner år.

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *