På den Internasjonale Arkivdagen 9. juni markerer fagfolk verden over betydningen av arkivene. Vi bruker denne dagen til å se tilbake på resultatene som er oppnådd siden arbeidet med Historisk arkiv for Norsk landskapsarkitektur startet i 2012.

Før 2012 var materiale knyttet til arkivet spredd rundt flere steder på campus Ås NMBU. Planer, kart og skriftlig dokumentasjon var i dårlig forfatning og utilgjengelige for folk flest. Det meste av innholdet i arkivet var ukjent. I 2012 startet et stort dokumentasjons- og registreringsarbeid som ble avsluttet ca 2017. I mai 2014 ble arkivet offisielt åpnet.

Fra 2017/2018 endret vi fokuset fra dokumentasjon/registrering til formidling og bruk av arkivets innhold. Med denne bloggen, opprettet i januar 2018, presenterte vi arkivets innhold for et bredere publikum. Bloggartiklene ser på de største samlingene og diskuterer betydningen for utviklingen av norsk landskapsarkitektur. På grunn av dette arbeidet har det vært et nytt fokus på ulike temaer i faget. Vi ser at pionerne i disiplinen og deres innflytelse på norsk landskapsarkitektur ikke er og var kommunisert til et bredere publikum. Sammenlignet med andre yrker, er landskapsarkitekter ikke så gode i å løfte fram heltene mellom oss (Jørgensen 2014). Det viser seg for eksempel at de første hagearkitekter fra Ås på begynnelsen av 1900-tallet hadde en større betydning for utviklingen av en offentlig parkpolitikk i Oslo (og andre større byer i Norge) enn tidligere antatt. Arkivmaterialet har også bidratt til å forstå utdanningen i disiplinen i Norge, og hvordan dette har påvirket utviklingen av fagfeltet. Pionerer som den første professor i hagearkitektur Olav Moen ble løftet frem, det ble også den første tydelige kvinnen i faget, Karen Reistad. Hun sammen med flere kollegaer har bidratt til et nytt syn på kirkegårdplanlegging i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Senere på 1960-tallet viser arkivet hvor viktige hagearkitekter var for byggingen av vannkraftverk i Norge og hvordan dette henger sammen med endringen av hele disiplinens arbeidsoppgaver fra ca 1970-årene. Arkivets innhold er også fundamentet for disiplinenes identitet. Landskapsarkitekter innlemmer den historiske konteksten i nye design, og sikrer dermed stedets kontinuitet. Dette er spesielt meningsfylt da dette har betydning for vårt velvære, vårt kollektive minne og vår identitet.

Bloggen har fått kolleger, studenter og interesserte utenfor den akademiske verden til å se nærmere på innholdet i Arkiv for norsk landskapsarkitektur. Rundt 5000 mennesker besøker bloggen hvert år. Flere og flere fagpersoner henvender seg til arkivet og bruker materialet til utdanning og forskning. Flere familier av tidligere hage- og landskapsarkitekter har henvendt seg til arkivet for å overføre nye samlinger til NMBU.

Nasjonale og internasjonale artikler øker bevisstheten blant publikum om betydningen av landskapsarkitektur og verdien av arkivmateriale.

I 2019 bidro arkivet til utstillingen Utestemme vist i Nasjonalmuseet, Arkitektur i Oslo. Til åpningen av utstillingen kom 600 besøkende. Under utstillingen fra februar til august 2019 så mer enn 23000 mennesker på arkivmateriale vårt. Boken til utstillingen “Utestemmer” bidrar med ny kunnskap om pionerne innen norsk landskapsarkitektur (Osuldsen 2019). Både utstillingen, boken og flere nasjonale og internasjonale artikler (for eksempel Dietze-Schirdewahn 2019) økte bevisstheten blant publikum om betydningen av landskapsarkitektur OG verdien av arkivmateriale.

Vårt største anliggende er å øke bevisstheten om arkivets verdi i Norge. Her besøkende i utstilling Utestemme 2019.

I 2019 var Arkiv for norsk Landskapsarkitektur med på å grunnlegge det Europeiske nettverk NELA-European Network of Landscape Architecture Archives. Og selv om den internasjonale / europeiske anerkjennelsen av vårt arbeid er grunnleggende for å utveksle erfaring og kunnskap med fagkollega verden over, så er vårt største anliggende å øke bevisstheten om arkivets verdi i Norge.

Arkivet knytter dagens samfunn til fortiden.

Arkivet er som en hukommelse som reflekterer over samfunnsmessige, kulturelle og kunstneriske strømninger i Norge. Landskapsarkitektur speiler utviklingen i samfunnet. Arkivet forteller lokalt forankrete historier. Parker, hager og offentlige rom inneholder viktige verdier for oss alle. De er en del av det daglige landskapet og grunnlag for vår (brukerens) identitetsbygging. Verdiene av disse hverdagslandskapene har vokst og utviklet seg over tid. I noen tilfeller har de blitt en del av tradisjonen vår. De kan være enda viktigere for fremtidige generasjoner. Arkivet knytter dagens samfunn til fortiden, forankrer dem i sin egen historie og kan gi ideer for en fremtidig utvikling. Med arkivet kan vi nå fortelle historiene som stort sett var ukjente eller glemte. Det er dette nære forholdet til folks hverdag og hverdagslandskap som gjør dette arkivet så verdifullt.

 

Dietze-Schirdewahn, Annegreth: Das historische Archiv für Norwegische Landschaftsarchitektur. Die Gartenkunst; 2019 (1), s. 51-74.

Dietze-Schirdewahn, Annegreth: Livet i Arkivet. In: Arkitektur N – The Norwegian Review of Architecture, 2019 (3), s. 76-93.

Jørgensen, Karsten: The fabrication of heroes in landscape architecture. In: Specifics. Discussing Landscape Architecture. jovis Verlag GmbH 2014, s. 257-259.

Osuldsen, Jenny: Utestemmer – Pionertid i Norsk Landskapsarkitektur 1900-1960. Orfeus 2019.