Hvem bor UNDER løpeskoa dine?

Fil 05.05.15, 22.54.31
Gule sko, rød jord. Foto: Anne S-T

Du kjenner nok igjen løpeskoa dine. Det er DU som bor oppi dem, der du hikster etter pusten i Holmenkollstafetten, svetter deg gjennom mosjonsløpet eller koser deg på den rolige joggeturen i skogen en søndag. Men har du noen gang tenkt over hvem som bor UNDER skoa dine – i jorda som fester seg der?

En dyrehage under terrengskoa
I går fant jeg fram de lette terrengskoa mine. Gule og fine har de gjemt seg bakerst i skapet, og ventet tålmodig på at snøen skulle smelte i skogen. Men hei – hva var dette? Det drysset rød jord da jeg snørte dem på. Jeg kom på at dette paret var det heldige utvalgte som hadde fått reise på høstferie. Sist jeg løp med dem, var på varme stier i Sør-Europa, der jorda har en annen farge enn i mine hjemlige skogstrakter. Og når vi løper utenom asfalten, sitter det selvsagt litt jord fast under skoa, og i den jorda: En hel liten dyrehage av små vesener.

Trangt om plassen
For ingen steder er artene pakket så tett sammen som nettopp i jorda. I jorda under løpeskoa etter en tur på sølete skogstier kan det bo flere bakterier enn det er mennesker i USA, foruten milevis med tynne sopptråder.

I jorda finner du også en myriade av viktige kryp og små insekter. Trinne midd og slanke spretthaler. Myldrende maur og bleke fluelarver. Alle disse artene – som vi til daglig gir blanke blaffen i – har viktige jobber i resirkulerings-bransjen. De tygger og graver og lufter og blander. Vips, så har døde grener og blader blitt til jord igjen, og er klare for at nytt liv kan spire. Litt av et mirakel, egentlig.

Blowin’ in the wind
Derfor er jord viktig. Men hvert år forsvinner masse jord. Ikke fordi løpere stikker av med den under skoa sine, men på grunn av erosjon. Erosjon fra vind og vann. Noe er naturlig, men mange steder er jordtapet høyt fordi vi mennesker har fjernet naturlig vegetasjon. Da er det ingenting igjen til å holde på jorda, og den blåser eller renner til havs, blant annet. Forskerne mener vi mister mange milliarder tonn matjord på dette viset, hvert år. Med jorda forsvinner også et viktig mangfold av nedbrytere, som er våre garantister for fortsatt resirkulering av næring.

Fordi de fortjener det
Det ble løpetur på meg i går, i de gule terrengskoa. Nå er det mørk Østmarka-jord under dem. Mens jeg løp, tenkte jeg på jord. På at noen kaller jordlaget for klodens hud. Et tynt levende lag over magma og steinskorpe. Kanskje vi må tenke mer på jordas hudpleie? Lik en tenåringsjente som engstelig sjekker huden i speilet, bør også vi være bevisst hvordan matjorda og skogsjorda – og alle dens beboere – har det. Fordi vi trenger dem. Og fordi de fortjener det.

Foto jordkryp

Hvem har sagt at jorda er brun og kjedelig? Disse vakre skapningene er da minst like spenstige og fargerike som Löplabbets nyeste  modeller av lavdroppsko! Fløyelsmidden har et temmelig heftig kjærlighetsliv også. (Spretthaler og en rød fløyelsmidd, alle fotografert på den sørlige halvkule).

2 Comments



Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *