I forrige uke ble jeg utfordret til å komme med et innlegg om fusjon og omstilling på Universitets- og høgskolerådets representantskapsmøte. Spørsmålet var hvordan vi kan få til gode prosesser, i lys av Regjeringens fusjonsplaner for sektoren, også kalt SAKS (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon, sammenslåing). (Jeg har skrevet her på bloggen om SAKS tidligere). Statsrådens mantra i de forestående fusjonsprosessene er kvalitet, robusthet og effektivitet, der kvalitet skal være det førende. Kvalitet og faglige muligheter og synergier står også helt sentralt for vår fusjon, og ved NMBU har vi sånn sett tyvstartet med SAKS-prosessen.
Vi er allerede i fusjon, vi har satt oss store mål, det er kvalitet som gjelder, og vi setter store krefter inn på at det skal bli vellykket. Og det er ingen tvil om at dette første året for NMBU har vært preget av fusjonen.
Det er et ubestridelig faktum at fusjon er krevende. Det er kostbart. Det er ofte slitsomt for medarbeiderne. Fusjon betyr stor overgang, endring og omstilling: Nye systemer, ny organisering, nye rutiner og ny kultur og tilhørighet, for å nevne noe. Dette koster både krefter og kroner. Og med alt som er nytt følger mange oppstartsproblemer, mange små og store ting som ikke fungerer, mange spørsmål og mye frustrasjon. Dette er det mange ved NMBU som kan skrive under på. Jeg er utrolig imponert over den innsatsen de ansatte har lagt ned for å få det til å fungere og for å få NMBU opp å gå. Jeg har sett mengder av tålmodighet og innsatsvilje. I løpet av året har jeg vært rundt med kaffekoppen på enheter, institutter og avdelinger og fått høre mye om hvordan det går og hvordan folk har det. Jeg vil gjerne benytte sjansen til å takke alle sammen for formidabel innsats for NMBU!
Det er et privilegium å få være med å skape et nytt universitet. Å se at vi kan skape noe enda bedre sammen. Det er stort å se hvordan stoltheten for og tilhørigheten til NMBU vokser frem. Vi tar med oss alt det gode vi har stått for i vår lange historie på Adamstuen og på Ås og styrker det i NMBU. I løpet av året har vi sett flotte initiativer til nytt faglig samarbeid på tvers av gammel institusjonstilhørighet, for eksempler mellom Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (Matinf) og Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM). Her er spenstige planer lagt både for forsknings- og utdanningssamarbeid. Fakultetene har vedtatt ambisiøse strategier, og i forrige uke fikk vi beskjed om at NMBU får nytt prestisjeprosjekt i FOODS of Norway, et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Her er fire NMBU-institutter, to fra hvert campus, med.
I innlegget mitt på representantskapsmøtet var jeg også bedt om å si noe mer generelt om arbeidsdeling, overføring og avvikling, siden dette står sentralt i Regjeringens SAKS-prosess. Det ble god diskusjon etterpå og mange som hadde vært i liknende prosesser kjente seg godt igjen. Vi snakket også om behovet for å sikre god medvirkning og hvor krevende det kan være å få til gode nok og involverende prosesser.
NMBU skal innfri, og vår fusjon vil selvfølgelig bli en suksess. Men i disse SAKS-tider må Regjeringen vite at i alle fusjoner er veien er lang, krevende og kostbar, både i krefter og i rene kroner. Fusjon er ikke billig. Skal det bli bra må det faglige stå i fokus og målet må være kvalitet, kvalitet, kvalitet.
Innlegget mitt finner du her.