«Studentene bruker for lang tid på å oppnå graden!». Debatten om gjennomstrømming ved universitetene går stadig like høyt. Gjennomføringsgraden ved universitetene er lav, og bare en liten andel studenter gjennomfører studiene på normert tid (3 år på Bachelorgrad og 2 år på Master). Man har analysert grunner til lav gjennomstrømning opp og ned i mente. Det har vært mye oppmerksomhet og diskusjon om temaet, og mange tiltak har blitt iverksatt for å bedre gjennomstrømningen, så også ved NMBU. Til tross for iherdig innsats har det vært vanskelig å komme til bunns i grunnene for og løsningen på problemet.
For det er ansett som et stort problem med lav gjennomføringsgrad. På den ene siden argumenteres det med økonomi, både for samfunnet, universitetene og for studentene selv. På den annen side argumenteres det med at det opptas kapasitet ved universitetene, som ellers kunne frigis til nye studenter. Lav gjennomføring ses også som et tegn på for lav innsats fra studentene selv, og mange hevder studier i alt for stor grad har blitt deltidsarbeid. Samtidig er «Generasjon prestasjon» kjent for å være under et enormt press for å lykkes på alle områder.
Studentene selv svarer med at heltidsstudier er blitt tilnærmet umulig på grunn av sviktende studiefinansiering og nødvendigheten av å jobbe ved siden av. Mange påpeker dannelsesdimensjonen av utdanningen, og understreker at det er mange legitime grunner til at gjennomføringsgraden ikke bør være 100%. Noen blir syke, noen får barn, noen bytter studium, men fullfører det de bytter til, noen gjør valg som fører til deltidsstudier som allikevel kan gagne både dem og samfunnet på sikt. Vi ønsker at studentene skal engasjere seg også utenom studiene, og at de skal være aktive borgere av det akademiske samfunnet.
Allikevel mener jeg den viktigste dimensjonen blir uteglemt når vi ønsker studentene raskere igjennom:
I disse dager sier vi farvel til et nytt fabelaktig kull med NMBU-kandidater. Flotte nye kandidater står på terskelen til arbeidslivet, og vi er utrolig stolte av å kunne sende dem ut i verden med kompetanse som er skreddersydd for fremtiden. Og dette er det aller viktigste kjære studenter: Verden trenger kompetansen deres! Det er viktige jobber som venter på nettopp dere! Vi har ikke visjonen «Kunnskap for livet» for ingen ting. Og derfor kan vi ikke holde for lenge på dere, dere har viktigere ting å gjøre andre steder.
Som jeg sa i min avskjedstale til de nye NMBU-kandidatene: Gå ut og gjør store ting!
