Tenk deg at du er en sopp. Hvem vil du overlate barna dine til da – vinden eller billene?

Rannveig M. Jacobsen

shutterstock_189940862 shutterstock_234637609

 

Tenk deg at du er en sopp. Du har hyfer, røttene dine, dypt i en morken trestamme. Denne trestammen er både levestedet ditt og maten din, så sakte men sikkert spiser du opp huset ditt. Derfor må barna dine vokse opp i en ny trestamme. Men hvordan skal du få dem dit?

Hver høst lager du sporer som du sprer med vinden. Sporene er barna dine. Om de lander på en passende trestamme så kan de føre familien videre. Du kaster mange tusen av barna dine ut i vinden, som frakter dem vilkårlig avgårde i skogen og slipper dem ned på tilfeldige steder. Noen flyr langt, noen flyr ikke lenger enn et par steg unna deg. Nesten ingen treffer blink. Nesten alle lander på mose eller blåbærlyng, steder de ikke kan leve, og de dør.

Er dette virkelig den beste måten å sende barna dine ut i verden? Spre dem for alle vinder? Det er det jeg prøver å finne ut av i mitt doktorgradsprosjekt.

For det finnes minst ett alternativ. Du er nemlig ikke alene i den morkne trestammen. Det er noen som tasser rundt oppå barken, noen som kan lukte både deg og trestammen du vokser på. Kanskje er det en liten snutebille? Kanskje en sevjebille? Eller en soppmarihøne?

I Norden finnes det drøyt 3900 insektarter og 2300 arter sopp som lever i døde trær. Disse lever som regel sammen, insekter og sopp, side om side. Mange av insektene har god nytte av soppen og setter pris på en god matsopp. Sporer er proteinrik fastfood for insektene. Spørsmålet er om soppen får noe igjen for det.

Tenk deg at den soppmarihøna som er innom og tar en jafs av sporene dine, samtidig får med seg noen sporer på beina og magen. Som pollen på en bie. Så flyr den avgårde. Målbevisst lukter den seg fram til en passe morken trestamme som den lander på. Her tasser den rundt, og dine sporer blir gnidd rundt på trestammen. Voila! Sporespredning rett til målet!

Selv så lurt dette høres ut så vet vi ikke om sopp faktisk spres med insekter på denne måten. Det skjer sikkert av og til ved et tilfelle, men for mange sopp som ikke er så kresne på trestammene så ser det ut til at vindspredning fungerer fint. Men noen sopparter vokser ikke hvor som helst; noen vokser bare på bjørk, noen bare på osp. Da er det vanskeligere å treffe blink med vindspredning. Spørsmålet er om disse soppartene haiker med insekter isteden?

Følg med på bloggen vår, så kanskje du får vite det i 2016, da skal doktorgradsprosjektet mitt avsluttes 🙂

 

Share on Facebook13Tweet about this on TwitterShare on Google+0

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *