Goodharts lov sier:
«When a measure becomes a target, it ceases to be a good measure.”
Grunnen til dette er at de som skal måles begynner å endre adferd for å tilpasse seg optimalt til måleskalaen. Den har blitt brukt for å kritisere tellekantsystemet i forskning, men den burde like godt motivere for å kvitte oss med dagens mest utbredte vurderingssystem i akademia: «avsluttende eksamen».
I alle mennesker, studenter inkludert, ligger det en iboende latskap. Hjernen vår står alene for 20-25% av kroppens energibehov, så det er ikke rart om vi søker minste motstands vei av og til. Vi som jobber i akademia med å utdanne kandidater til morgendagens samfunn, ønsker at studentene skal lære mest mulig, mens studentene har for lengst skjønt at for å få jobb, må de ha gode karakterer. Det populære «Toppkaraktersystemet» har også skjønt dette, der de turnerer til høyskoler og universiteter på hvert nes i landet under mottoet «Toppkaraktersystemet er for oss som vil bruke minimalt med tid på skolen, uten at det går utover toppkarakterene».
Vi trenger tydeligvis vurderingssystemer som bedre fokuserer på læring!
Og hva kjennetegner læring? Jo, fra nevrovitenskapen vet vi at for å få ting til å feste seg i langtidshukommelsen er det ingen vei utenom å jobbe jevnt og trutt, repetere flere ganger og…sove. Skippertak og festing er med andre ord dårlig strategi for livslang læring. Men gode karakterer kan det sikkert gi…hvis man bruker noen hendige memoreringsteknikker, som helst burde vært overlatt til å huske handlelister.
Men det er ikke gode karakterer arbeidslivet trenger.
På KD’s konferanse om helhetlige studieprogrammer 21.nov ble det poengtert at morgendagens studenter må «lære å lære», for i en verden som endrer seg i stadig større takt, vil evnen til å omstille seg være den viktigste lærdommen.
Som det også står i stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning», må studentene tilegne seg generiske ferdigheter som selv-refleksjon og metakognisjon. Det siste handler om å tenke på hvordan man selv tenker (lærer). Der treffer KD et ømt punkt. Vi må bli bedre på dette. Nok en grunn til å ta Goodharts lov på alvor.
Den digitale revolusjonen med Big data og kunstig intelligens vil garantert snu opp-ned også på høyere utdanning. Morgendagens opplæringssystemer vil med stor sannsynlighet være adaptive og tilby personlig utdanning etter Netflix-metoden hvor fagene presenteres på måter som vekker størst mulig indre motivasjon for læring, hvor ny kunnskap kobles til de knagger studentene allerede har (ikke etter handlelisteteknikker), hvor vurdering skjer kontinuerlig og hvor hver student kanskje har sin egen personlige, digitale Aristoteles.
Den som lever får se, men i dag (22.nov) er det frist for å søke FINNUT-midler. På NMBU gjør vi i så måte et forsøk på å finne ut hvordan morgendagens utdanning skal være. Tvi, tvi!
Prorektor for utdanning, Solve Sæbø
Rektor, Mari Sundli Tveit
