Verdensledende kunnskapsmiljøer – internasjonalt samarbeid som «virkemiddel»

I dag gikk Kunnskapsdepartementets årlige Holmenseminar av stabelen for tiende gang. I salen satt ledelse og ansatte i departementet, og jeg var invitert som UH-sektorens stemme. Jeg var invitert til å snakke om hvordan man kan bruke internasjonalt samarbeid som virkemiddel for å etablere verdensledende kunnskapsmiljøer, og hvordan vi gjør det på NMBU. Dette var en fin mulighet til å vise hvordan vi jobber og ikke minst gi innspill til departementet.

NMBU er et meget internasjonalt universitet. Vi har utstrakt samarbeid med land i hele verden, og har stort innslag av utenlandske studenter og forskere. For oss er internasjonalisering en integrert del av forskning og utdanning. Internasjonalt samarbeid innenfor forskningen er ikke et virkemiddel. Vi oppnår ikke eksellens uten samarbeid. Det ligger i forskningens natur at den er og skal være internasjonal. Og den blir også stadig mer internasjonal. Samforfatterskapet bare øker og øker.

Både regjeringen og NMBU har store ambisjoner om å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. NMBU har allerede en rekke forskningsgrupper som hevder seg internasjonalt fra alle tre fakulteter. Vi har Senter for fremragende forskning (CERAD) og startstipend fra European Research Council (ERC). Vi publiserer i Science og Nature. Vi gjør det allerede godt i EU og har høy suksessrate, men vi har enda høyere ambisjoner både for Senter for fremragende forskning (SFF), Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og inn i Horizon 2020, i European Research Council (ERC) og Marie Skłodowska Curie Actions (MSCA). Vår forskningsportefølje er nærmest skreddersydd inn mot Horizon 2020, og vi har meget gode forutsetninger for å gjøre det enda skarpere fremover. Alle tre fakulteter har forskningsgrupper som er invitert til Senter for grunnforskning (CAS).

Det aller viktigste er selvsagt kvaliteten på det vi gjør. Det er kvalitet som gjør oss til attraktive samarbeidspartnere, og som gjør at vi kan tiltrekke oss både unge talenter og anerkjente og meritterte forskere. Våre forskere har en iboende vilje til kvalitet. Vi vil flytte forskningsfronten og hevde oss. Vi vil være toneangivende på våre områder. Hva skal til for at vi skal hevde oss enda bedre fremover? Hva slags administrativ støtte er det behov for? Hvordan kan vi fremme samarbeid med de beste internasjonale miljøene og bli slagkraftige i konkurransen om internasjonale forskningsmidler?

Presentasjonen finner dere her: Holmenseminaret Verdensledende forskningsmiljøer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *