Jeg er nettopp tilbake etter to dager i Brussel med Universitets- og høyskolerådets Forskningsutvalg. Med på turen var også en delegasjon fra Kunnskapsdepartementet, med statssekretær Bjørn Haugstad i spissen, og flere fra Forskningsrådet.
Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro fordelt på sju år. Norske forskningsmiljøer deltar på lik linje med miljøer i andre europeiske land. De tre pilarene i Horisont 2020 er fremragende vitenskap, industrielt lederskap og forskning for å løse de store samfunnsutfordringene.
Regjeringens mål er at norske fagmiljøer skal sikre seg 2 prosent av pengene som lyses ut i Horisont 2020. Dette er ambisiøst og vil kreve stor økning i innsatsen rettet mot EU fra norske fagmiljøer. Vi på NMBU har også satt oss høye mål for vår deltakelse i Horisont 2020, og forskningsmiljøene våre har svært gode forutsetninger for å lykkes. NMBUs forskningsmiljøer er ambisiøse og internasjonalt konkurransedyktige, og vi treffer også tematisk svært godt i Horisont 2020.
Selvsagte suksesskriterier er vitenskapelig kvalitet, sterke konsortsier og treffende søknader. NMBU arrangerer workshop for utvikling av søknader til Horisont 2020, 5. – 6. november 2014.
Temaene for workshopen er:
1) Forståelse og relevans for utlysningsteksten.
2) Hvordan definere et vinnerkonsept
3) Hvordan mobilisere et godt og motivert konsortium
4) De viktigste trinnene og metodikken for å utvikle en vellykket søknad.
Les mer og meld deg på her
Forskningsavdelingen ved NMBU tilbyr forskerne støtte både til å søke og administrere EU-prosjekter. Les mer om Horisont 2020 og administrative støttefunksjoner på NMBUs sider
Vi hadde gode diskusjoner i Brussel, og norske fagmiljøer har mye kunnskap og kompetanse tilgjengelig om EU og Horisont 2020 både i Brussel og hjemme. Det store spørsmålet etter disse dagene er imidlertid: Hvordan gjøre dette tilgjengelig og relevant for forskerne med ambisjoner i Horisont 2020? Hva skal egentlig til for at vi skal lykkes enda bedre? Hvor trykker skoen? Hva er vi gode på og hva må vi bli bedre på?
Derfor spør jeg like gjerne her på bloggen: Hva skal til for at NMBUs forskningsmiljøer skal lykkes enda bedre i EU?
Permalink
Det er flott at rektor er opptatt av hvordan NMBU kan få mer ut av Horizon 2020. Det kanaliseres mye midler gjennom dette systemet og her må man være på banen. Min gruppe deltar i flere EU prosjekter, men jeg har ingen enkle svar på hva vi må gjøre. Jeg blir gjerne med på noe brainstorming rundt dette. Følgende ting er (muligens) viktige:
1. Internt må vi ha sterk administrativ kompetanse. Selv om det er mye administrasjon i EU systemet, så er det ikke så ille som folk vil ha det til, spesielt ikke når koordinator og kompetansen til de som administrerer er god. Det er faktisk ikke så mye, men det er VANSKELIG, når man som forsker bare av og til gjør f eks en økonomirapportering; man husker rett og slett ikke alle finurligheter. Da gjelder det å ha topp-kompetent støtte tilgjengelig. Heldigvis jobbes det med dette ved NMBU og på Ås campus. Husk også at EU betaler for administrasjon; det koster altså ikke NMBU noe, men vi må være kompetente.
2. EU midler tilknyttet «Collaborative projects» er ikke nødvendigvis gode midler! (Nb. Marie Curie og ERC er veldig bra). F eks så tar hvert prosjektmøte gjerne tre dager, med masse reising, og det kanskje for et prosjekt som gir deg mindre enn et årsverk per år. De siste årene har det vært store incentiver tilknyttet EU prosjekter og på mitt institutt har en attraktiv del av disse incentiver blitt tilbakeført til forskningsgruppene. For meg har det vært en viktig stimulerende faktor. (Det er et tankekors at vi kanaliserer store mengder forskningsmidler ut av landet for så å måtte bruke enda mer penger for å hente dem tilbake.)
3. Det hjelper å være litt flink selv. Er du kjent i feltet, da er det ikke så vanskelig å bli med av og til. Et av de EU prosjektene som vi er med på gir oss 6 millioner og hele søknadsprosessen tok oss rundt to dager. Jeg mener jo at løsningen på de fleste av NMBUs utfordringer er systematisk satsing på egen kvalitet (og da må vi først bli enige om hva det egentlig er, kvalitet).
4. Jobb deg inn i de «riktige» nettverk; det er jo disse som får penger. Jeg hater å måtte skriver dette. Det å jobbe med nettverk for nettverkets skyld burde man ikke måtte drive med.
5. Prøv å påvirke utlysningstekstene, sies det. Jeg bruker aldri tid på dette.
6. Legg mye innsats og kvalitet i det du bidrar med i konsortier. Vær nøye, responder i tide. Vis «de andre» at du bør inkluderes, at du har noe å bidra med. Dette krever selvfølgelig at man har noe å bidra med og har selvinnsikt. Tomprat blir stort sett ikke satt pris på.
Hovedmålet med dette innlegget er egentlig noe helt annet: Rektor og andre folk i posisjoner må systematisk motarbeide tanken om at EU collaborative forskning er det beste som finnes og at det å ha EU prosjekter er det ultimate kvalitetskriteriet. Jeg er svært internasjonalt orientert men mener allikevel at det er feil å kanalisere stadig flere midler gjennom Brussel. Det finnes andre måter å sikre internasjonalisering på. Dessuten, gode forskere er internasjonale og det betyr at satsing på kvalitet automatisk gir internasjonalisering (med GODE partnere, ikke politisk korrekte partnere, slik som i en del EU prosjekter). Og hvis noen klarer å være gode uten å være internasjonale, så er det også helt OK. De EU prosjekter som jeg kjenner til preges videre av til dels uhensiktsmessig stor grad av tverrfaglighet (et misbrukt moteord). Videre legger EU etter mitt syn for stor vekt på bedriftsdeltagelse (for mye, for tidlig), og de er til dels fanget av «big=beautiful» tanken som jeg mener det bør stilles store spørsmål ved. Og hvordan er kvalitetssikring av prosjektutvelgelsen i Brussel? Jeg har mine tvil.
Det er for øvrig et tankekors at en regjering som er opptatt av redusert byråkrati sender pengene sine via Brussel. Norges Forskningsråd er klart mindre byråkratisk enn Brussel.
De EU prosjektene som vi deltar i gir oss masse interessante opplevelser, nye kontakter, utvikling av egen kompetanse og forskningsmidler. Det er altså mye positivt å si også. Men, det er feil å tro at norsk forskning blir best ved å kanalisere flest mulig forskningsmidler gjennom Brussel.
Og for NMBU sin del: kvalitet, kvalitet, kvalitet!
Permalink
Takk for et meget godt innlegg Vincent, med mange gode råd og poenger. Slike gode råd fra forskere som har lykkes og vet hva det dreier seg om og hva som skal til er gull verdt. Både for å utvikle det administrative støtteapparatet, men ikke minst som råd direkte til andre forskere med ambisjoner i EU. Jeg tror mange som har lykkes med EU-prosjekter vil kjenne seg godt igjen i dine punkter 1.-6., og min egen erfaring er også sammenfallende.
Så er jeg et hundre prosent enig i at for NMBU må det være kvalitet, kvalitet og kvalitet som skal gjelde. Det er nøkkelen til suksess uansett hvilken arena det er snakk om. Det må også være førende for hvordan vi retter vår innsats mot Horizon2020 og de ulike pilarene. Collaborative Projects kan som du sier være krevende og ikke alltid med like god økonomisk uttelling, men som du selv sier er det også gode eksempler på det motsatte. Tematisk skulle det ligge svært godt til rette, og vi bør tilstrebe bygging av konsortier med gode (ikke politisk korrekte) partnere. Jeg mener også vi bør ha høye ambisjoner både for ERC og Marie Curie. Vi har gode forutsetninger for å lykkes.
Regjeringen kanaliserer altså stadig mer av midlene til EU-systemet, og med meget høye ambisjoner om å hente pengene hjem igjen. Man kan selvfølgelig diskutere både den strategien, og ulike sider av EU-systemet. Både jeg og de andre rektorene kommer selvsagt til å delta i disse diskusjonene. Det sagt så mener jeg vi har gode forutsetninger til å konkurrere skarpt om disse midlene med vår kvalitets-fane høyt hevet. Jeg håper ditt innlegg, gjerne også videre deltakelse i diskusjonen, kan bidra til at enda flere av våre dyktige forskere lykkes i EU.
Permalink
Det er fint at mine punkt 1-6 faller i smak, men jeg hadde gjerne sett en litt mer kraftig respons på det som er det allerviktigste for meg: Det er dumt å kanalisere stadig mer penger gjennom Brussel!
Rektor skriver: «Man kan selvfølgelig diskutere både den strategien, og ulike sider av EU-systemet. Både jeg og de andre rektorene kommer selvsagt til å delta i disse diskusjonene.»
Det var ikke akkurat respons på et så viktig punkt.
Rektorene er våre fremste akademiske representanter og de i akademia med lettest tilgang til beslutningstagerne. Da er det viktig at dere ikke bare deltar og diskuterer, men at dere har meninger og tør å ta stilling mot etablerte politiske sannheter som verken gagner landet eller akademia. Det er dere som må få våre politikerne til å se ting på riktig måte. Dere må utdanne våre politikerne heller enn å falle for fristelsen til å snakke dem etter munnen. Stå imot!
Permalink
Enig i at jeg ikke var veldig tydelig på det punktet. Det er veldig store penger, og en stor andel av de norske forskningsmidlene som går via Brussel. Disse pengene er stadig sterkere konkurranseutsatt og skal bli meget krevende å hente tilbake til norske miljøer. Man kan gjerne si det er dumt, men spørsmålet her er om vi har noe valg. Forutsetningen for at norske forskere skal kunne delta på lik linje med EU-medlemsland er at Norge betaler det «medlemskapet» koster. Alternativet er å stå utenfor, og det er vel heller ikke tjenlig for norske forskere. Jeg mener vi må delta, og NMBU er som jeg før har sagt gode forutsetninger. Så mener jeg også at Norge fortsatt først og fremst må gjøre nasjonale forskningsmidler tilgjengelig.
Skal norske forskningsmiljøer hevde seg og heve kvaliteten gjennom deltakelse i EU er det en stor jobb å gjøre på støtteapparatet, både på det enkelte universitet og nasjonalt. Jeg har besøkt den norske delegasjonen i Brussel flere ganger og gjør meg noen tanker om hvordan det fungerer i dag. Som jeg skrev i mitt innlegg: Det er stor kunnskap både i forskningsrådet og i vår delegasjon i Brussel, om EU-systemet, politiske prosesser og utviklingen i programmer og Calls. Men det er et gap mellom det store arbeidet som legges ned forskningspolitisk overfor EU og det som er relevant for forskerne med ambisjoner. Derfor spurte jeg heller forskerne hva som skal til for at de skal lykkes. Noe du svarte meget bra på, og som jeg tror mange har lest med interesse. Så takk igjen for det.
For øvrig skal jeg garantere at vi er tydelige deltakere på den forskningspolitiske arenaen. Det gjelder både undertegnede og de andre rektorene.