Alle sliter vi med noe. Alle har vi noe vi bærer på, en sorg, et savn, en følelse av å ikke strekke til, en stemme som hvisker til deg at du ikke er bra nok, ikke pen nok, ikke vellykket nok. Bak alle fasader, uansett hvor fint det ser ut, finnes skygger og mørke rom.
I dag er det Verdensdagen for psykisk helse. Årets tema er «Noe å glede seg over». De små tingene som gjør deg glad, det som betyr noe for deg, de som betyr noe for deg.
Vi trenger å legge merke til de små, vakre tingene i livet. Spare på dem. Det gjelder å se dem, føle dem, huske dem. Når det er som mørkest er det vanskelig. Men små lys kan lyse opp store mørke rom.
For mange av dagens unge er stress, angst og depresjon en del av hverdagen. Nye undersøkelser viser at over halvparten av unge jenter er så stresset at det påvirker helsen deres negativt, og rundt en fjerdedel har symptomer på depresjon (Ungdata 2017). De er generasjon prestasjon. Så snille, så flinke, så klare for å bidra, men så stressa og slitne, og redde for å ikke lykkes. Jeg vil så gjerne gi dem alle en klem, se dem i øynene og si det jeg tror på av hele mitt hjerte: DERE ER BRA NOK! Vi trenger dere alle sammen. Vi vil ha dere med på laget når fremtiden skal formes. Alle kan gjøre et viktig bidrag.
Alle trenger å bli sett. Alle trenger å bli verdsatt. Alle trenger å bli minnet på de små tingene som gir glede, og det som betyr noe. Hjelp hverandre til å se det i hverdagen. Se hverandre og vær der for hverandre.
Jeg er heldig som har en jobb som jeg brenner for. Jeg får være med på å forme fremtiden gjennom utdanning, forskning og innovasjon. Jeg får være del av et fantastisk lag, som bidrar til å sikre fremtidens livsgrunnlag. Det er stort. Men når jeg tenker på hva som har vært mitt største jobbøyeblikk denne høsten, så er det dette øyeblikket:
Det er lørdag morgen, den 19. august. Jeg spiser knekkebrød med gulost og drikker kaffe, mens jeg leser i Khrono om immatrikuleringen på NMBU. Der er tre unge studenter intervjuet om sin opplevelse, og den ene uttaler: «Jeg har aldri følt meg så viktig». Da rant tårene. Av glede. Fordi, det er så riktig og viktig. Dere er så viktige, dere er med på et stort oppdrag, hvor vi alle må bidra med det vi kan.
Det er sånne øyeblikk som gjør alt verdt det, og som jeg vender tilbake til når det butter.
Det, og at sola skinner, fuglene synger, årstidene skifter, og jeg har familie og venner som jeg kan dele det med.
Gleden over å være del av et fantastisk lag
Gleden over å huske å se opp
Gleden over å være på fjorden
Gleden over å samarbeide med verdens beste studenter
Gleden over å ha en Pappa å gå tur med
